— I 1999 jobbet jeg og Annbjørg Lien med Bukkene Bruse og Secret Garden. Vi holdt på med ny musikk til Annbjørgs soloplate. Vi hadde fått nærmere en million kroner i støtte fra Tono, og endelig hadde vi mulighet til å gjøre en stor produksjon, sier komponist Bjørn Ole Rasch.

— Vi booket oss inn i et studio i Oslo. Samtidig skulle Secret Garden på en tre måneders turné, og de hadde funnet vikarer for meg. Jeg skulle møte dem i Mexico når plata var ferdig. Men så fikk jeg telefon. Den ene vikaren hadde besvimt på Gardermoen, og hadde aldri kommet seg av sted. Secret Garden sa jeg måtte komme.

- Jeg jobbet med den viktigste plata i mitt liv, sier Bjørn Ole Rasch. Foto: Arkiv

— Jeg jobbet med den viktigste plata i mitt liv, så det endte med at jeg og Annbjørg flyttet inn i studio, med sovepose og alt, og jobbet 24/7 for å rekke å bli ferdig. Vi hadde én låt igjen, så jeg hadde trengt én dag til i studio, men måtte dra. Det var krise. Jeg booket billett til Portland, og var helt utslitt etter all jobbingen med plata. Jeg landet i Portland fire timer før konserten. Jeg løp inn på hotellet, men fant ikke bandet. Så dro jeg til konsertarenaen. Jeg skrek og banket på alle dører, men fant ingen. En vaktmester sa: No consert today. Konserten var dagen etter! Så, det som var den viktigste dagen i mitt liv, da jeg skulle ha jobbet med plata, hadde jeg dratt forgjeves. Jeg har aldri vært sintere i mitt liv. Det var en ordentlig tabbe. Jeg skulle sett på turnélista.

—

Au! Hvordan føltes det?

— Jeg var sint på meg selv, sint på Secret Garden, og jeg følte meg som en dust. Man går aldri fra en produksjon før den er ferdig. Skjebnens ironi ville det sånn at da vi skulle på turné med Annbjørgs plate, så spilte vi på samme arena i Portland. Og plata ble en suksess.