- Jeg er fullstendig oppslukt av konseptet snarvei. Tanken på å se muligheter andre ikke har sett, spare tid, gå mine egne veier. Slik har det vært for meg hele livet, og dette har fått meg opp i en drøss av større og mindre vanskeligheter. For sjelden har snarveiene endt opp med å bli snarveier, i beste fall har de endt opp som grassate omveier, sier Kristian Landmark, filmskaper fra Kristiansand.

Mister all logikk

Jeg har ikke tall på alle gangene jeg har valgt ulendt terreng fremfor vei fordi «luftlinja stemmer bedre». Når jeg ser en potensiell snarvei, er det som jeg mister all forstand. All logikk. All fornuft. Alt annet opphører å eksistere. Snarveien er alt.

- Og denne gangen...?

Noe som ikke stemte

- Jeg var på vei til Hånes. Jeg hadde ikke veldig god tid, og da jeg akkurat hadde passert Bjørndalssletta, gikk min indre snarvei-alarm. Det var noe som ikke stemte med retningen på den fire felt brede motorveien. «Dette må være en omvei,» tenkte jeg. Jeg så for meg Hånes der inne i Topdalsfjorden, og jeg tok til venstre ved Vige. God følelse i magen. Dette må være kjappere. Jeg beholdt troen gjennom hele Justvik og Ålefjær. Det var først da jeg fikk vakre gårder på Tveit på begge sider, og etter hvert Kjevik på høyre hånd — at jeg måtte gi meg.

- Så nå tenker du?

- Vel, da jeg fikk tenkt meg om, skjønte jeg at det er vel opptil flere tanker bak å anlegge den Varoddbrua...

Utfordrer: Tidligere Start-spiller Marius Johnsen.