— Rett før sommerferien var jeg på avslutning for vennegruppa til sønnen min i første klasse. Vi var invitert hjem til noen av foreldrene, som hadde et flott svømmebasseng. Alle hadde pyntet seg, og jeg hadde sommerkjolen på, sier Camilla Nordahl Bang, tekstforfatter og kommunikasjonsrådgiver i Aptum. Spaltist i SPENN-magasinet.

Kastet seg uti

— Plutselig så jeg et barn som kavet veldig i vannet, og uten å tenke meg om, hoppet jeg uti med kjolen på. Barnet som jeg trodde var i nød, så bare dumt på meg, og sa: «Hva gjør du her?» Jeg hadde ikke noe godt svar. Barnet viste seg å bo i huset vi besøkte, og lekte bare i vannet. Så, den følelsen da jeg karet meg opp av bassenget, i kjolen som nå var gjennomsiktig og klistret tett inntil kroppen, var ubeskrivelig.

Hvordan reagerte de andre?

— De andre foreldrene forsto ikke hva som hadde skjedd. De så bare en voksen som hoppet uti et basseng fullt av barn. Da følte jeg meg ganske dum. Dette var foreldre som ikke kjente hverandre så godt, så de trodde kanskje at jeg bare ønsket litt oppmerksomhet, «se på meg», liksom.

Min store hold-in truse kom godt fram.

Camilla Nordahl Bang

Folk visste ikke om de kunne spøke med det eller ikke. Det føltes som en scene fra filmen om Bridget Jones! Jeg gikk rundt på resten av grillfesten som ei drukna rotte. Kjolen var kort, litt gjennomsiktig, i et florlett, lyst stoff. Da jeg kom opp av vannet, ble ikke mye overlatt til fantasien. Min store hold-in truse kom godt fram.

Beklemt stemning

Hva tenkte du da du hoppet i vannet?

— Jeg tenkte ikke, jeg bare agerte i øyeblikket. Da jeg sto i vannet, innså jeg at ingen skulle reddes, og at jeg sto i et basseng fullt av barn. Det ble en litt beklemt stemning. Men da jeg begynte å le, begynte også andre å le. Etter hvert kom flere med Baywatch-referanser.

Lærte du noe av tabben?

— Etter at skammen hadde lagt seg, vet jeg i alle fall at jeg vil handle i en eventuell krisesituasjon.

Utfordrer artist Anne Takle til å fortelle om sin tabbe neste gang.