— På begynnelsen av 1990-tallet fikk jeg i oppdrag å dekorere et utested som lå i en kjeller i Kristiansand. Jeg var i begynnelsen av 20-årene, og hadde et strøjobb-liv, sier kunstner Arne Vilhelm Tellefsen.

— Jeg hadde en klar idé i hodet før jeg begynte, og trodde jeg hadde kommunisert til eieren av stedet hva jeg ville gjøre. Jeg malte og malte, det ble skikkelig svært, og jeg syntes at det ble skikkelig fint. En blanding av graffiti møter viking og geometri på vegger, søyler og himlinger.

Malte 25 kvadratmeter

-Jeg brukte seks, sju timer med pensel og spraymaling på sikkert 25 kvadratmeter. Da eieren kom for å befare, fikk jeg en følelse av at det ikke hadde blitt som han hadde tenkt.

Men jeg spurte om det så greit ut, og han sa det var greit.

Arne Vilhelm Tellefsen

Men jeg spurte om det så greit ut, og han sa det var greit. Jeg fikk betalt på kontoret hans, men da jeg kom ut, sto de allerede og malte over det jeg hadde malt. Alle vegger ble malt i en lakserosa farge, og alt mitt arbeid forsvant.

Følte seg teit

— Det ble helt stille i lokalet da jeg kom ut av kontoret, for alle malerne hadde jo sett at jeg hadde malt der tidligere på dagen. De kunne i det minste ha venta til jeg hadde gått! Jeg skjønte at jeg hadde driti meg ut. Da jeg kom ut, var sykkelen min stjålet også, så jeg sto der og følte meg skikkelig teit.

Hva tenker du om tabben i dag?

— Det er et fint eksempel på kommunikasjonsproblemet på Sørlandet, hvor man ikke tør å si hva man egentlig mener. Og det viser kulturforskjellen mellom meg, som tenkte på å lage et bra bilde, og eieren, som først og fremst ville selge øl, men som bare ville ha noe pynt på veggen.

Det er et fint eksempel på kommunikasjonsproblemet på Sørlandet, hvor man ikke tør å si hva man egentlig mener.

Arne Vilhelm Tellefsen

-Det var min aller største maletabbe. Jeg malte noe som skulle «ta rommet». Og det gjorde det. Jeg glemte bare at andre mennesker måtte forholde seg til det også.

Utfordrer Erik Pirolt, kunstner, til å fortelle om sin tabbe neste uke.