— Jeg er klumsete og distré, noe som gjør at livet er fylt med små og store tabber, sier Anette Bylund, daglig leder i AKKS Kristiansand, prosjektleder i SIA og nestleder i Festivalen Måkeskrik.

— En av de største tabbene mine, som jeg likevel har fått mest ut av, må være da jeg startet på folkehøgskole i 2004. Jeg ville drive med foto og få mange nye kreative venner. Det endte med at jeg kom inn på linjen «Foto, sølv og keramikk» på Ringebu folkehøgskole i Gudbrandsdalen.

Hadde misforstått

— Uten å ha gjort altfor mye forhåndsresearch troppet jeg opp med alle tingene mine pakket i titalls esker og søppelsekker. God planlegging var ikke min styrke på det tidspunktet. Etter en ukes tid forsto jeg at de andre elevene ikke var det jeg hadde forestilt meg eller drømt om.

Hvorfor ikke?

— Hovedfokuset på skolen var idrett og friluft, mens linjen jeg gikk på var mer som et tilleggsfag. Alle andre var tidlig oppe for å trene, hvis de ikke hadde sovet ute om natten, da. For det var jo så ekstremt koselig, syntes de. Hver lørdag morgen var det en obligatorisk friluftstur til et eller annet fjell i nærheten. Å komme seg ut av senga lørdag morgen var virkelig ikke forenlig med de sene kveldene med rødvin og samtaler om livet som jeg hadde sett for meg.

Holdt ut i seks måneder

— For meg var det ubegripelig at 18-åringer skulle ha lyst til å gå opp Kvitfjell og ned slalåmbakkene frivillig. Jeg ville ta første og beste E6-trailer sørover igjen. Jeg holdt ut i seks måneder før jeg takket for meg og var tilbake i Grimstad. Da var jeg to kreative venner rikere, og skråsikker på at jeg hadde tømt alt behov jeg hadde for friluft for resten av livet.

Og nå?

— Tolv år senere ser jeg heldigvis gleden ved å være ute i naturen. Jeg nyter det til og med. Jeg har også vært med på Fædrelandsvennens Sprek-prosjekt.

Utfordrer Daniel Nordgård, musikkforsker og prosjektmedarbeider i Sørf, til å fortelle om sin tabbe neste gang.