VITENSPORTEN: Forskning støtter opp om at fysisk aktivitet og idrett er sunt og har en gunstig påvirkning på mental, sosial og fysisk helse. Samtidig pågår det en het debatt i mediene som retter oppmerksomhet på det motsatte, som for eksempel et sykelig kroppspress og spiseforstyrrelser innen idretten.
Fremsiden av medaljen – en sunn arena
I den stillesittende tidsalderen vår blir idretten en avgjørende folkehelsearena for mange barn og unge. Via idretten økes deres fysiske aktivitetsnivå, som blant annet kan redusere risiko for livsstilssykdommer, styrke skjelettet, gi bedre psykososial helse, samt bidra til å forebygge overvekt og fedme.
Overvekt og fedme er nettopp en av de største globale folkehelseutfordringer blant barn og unge i dag. Særlig for barn kan foreldrenes habitus og kulturelle kapital være av stor betydning for både barnets idrettsdeltagelse og kroppsvekt. Som eksempel kan fremheves en ny studie fra Universitet i Agder (UiA) (foreløpig upublisert) som viser at barn fra et obesogent (fedmefremmende) hjem, både har lavere grad av idrettsdeltagelse og samtidig større grad av overvekt og fedme enn andre barn.
Disse hjem karakteriseres blant annet ved at foreldrene ofte har et lavt fysisk aktivitetsnivå og lav sosioøkonomisk status. Men studien fant samtidig at barn som kommer fra et obesogent hjem, men som deltar i idrett, har lavere grad av overvekt og fedme enn andre barn fra samme type hjem. Studien kan derfor tyde på at idrett kan ha en beskyttende effekt mot overvekt og fedme for de barn som trenger det mest.
Sett i et folkehelseperspektiv, er det derfor urovekkende at så mange barn og unge har sluttet i idretten under koronaperioden. Bare i 2020 mistet norsk idrett hele 185.000 medlemskap, med størst frafall blant den yngste gruppe av barn (15 prosent). Finn Aagard, kommunikasjonssjef i NIF, har i en artikkel i Dagsavisen 24. november uttalt at «Det er ingen tvil om at dette er den største utfordringen som norsk idrett har stått overfor i etterkrigstiden».
I tillegg er regjeringens forslag om ikke å sette i gang en nasjonal ordning med fritidskortet, men i stedet avslutte prosjektet til sommeren, svært uheldig. Målet med fritidskortet er blant annet å bidra til økt deltagelse og inkludering av alle barn og unge i organisert idrett via et økonomisk tilskudd til medlemskontingent, og er spesielt rettet mot utsatte grupper med lav idrettsdeltagelse.
Baksiden av medaljen – en usunn arena
Idrettsdeltagelse er i midlertidig ikke kun relatert til positive utfall. Blant annet er økt risiko for idrettsskader velkjent. Forskning antyder også et sykelig kroppspress, fokus på tynnhet og høy forekomst av spiseforstyrrelser innen idretten.
Dagbladets store undersøkelse denne høsten fant at 45 prosent av langrennsjenter og – gutter har følt på et kroppspress for å lykkes i idretten sin. Forskningsresultater viser at forekomsten av spiseforstyrrelser er 14-20 prosent blant kvinnelige utøvere sammenlignet med 3-8 prosent blant mannlige utøvere. Den 16 år gamle skøyteløperen Ingrid Håkegård Eichler satte dette på spissen i debattinnlegget sitt 17. november med tittelen «Må noen dø før spiseforstyrrelser i idretten blir tatt på alvor?».
Det som videre er foruroligende er at Pettersen og medarbeidere (2016) fant en sterk sammenheng mellom de som oppgir å ha et anstrengt forhold til mat og de som sluttet med idretten sin. Dette indikerer at en forstyrret spiseatferd ikke bare er alvorlig for helsen til det enkelte individ, men også kan føre til frafall fra idretten.
Tabubelagte temaer i idretten, som f.eks. spiseforstyrrelser, er merkesaker for Sunn idrett (NIF). Marianne Strand-Udnæseth, tidligere fagansvarlig i Sunn Idrett, har uttalt at «En viktig del av arbeidet vårt handler om å gi idrettsungdommen trygghet gjennom enkle og praktiske råd som de kan ta med seg inn i skole- og treningshverdagen». Vi må ikke glemme at idrettsdeltagelse har store ringvirkninger utover de timene barn og unge er på idrettsarenaen.
Det er ingen tvil om at vi trenger å forebygge frafall og styrke deltagelse i organisert idrett for barn og unge. Da må foreldre og trenere fremstå som gode og trygge rollemodeller og hovedmålsettingen for alle, fra grasrotmiljøet til ledelsen i norsk idrett, må være barn og unges deltagelse og utvikling i et sunt idrettsmiljø.
Litteraturhenvisninger:
https://www.idrettsforbundet.no/nyheter/2020/sunn-idrett-innlemmes-i-norges-idrettsforbund/
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ingen-nasjonal-utrulling-av-fritidskort/id2884985/
Bjørnarå et al. (2021). Does organized sports participation in childhood and adolescence positively influence health? A review of reviews. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34150481/
Sundgot-Borgen & Torsveit (2004). https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/14712163/
Martinsen & Sundgot-Borgen (2013). Higher Prevalence of Eating Disorders among Adolescent Elite Athletes than Controls. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23274604/
Les flere innlegg i Vitensporten:
Idrett og sport – er det det samme?
Friluftsliv – når alt håp er ute?
Hvorfor er ikke kvinnefotball mer populært?
Dette betyr de nye aktivitetsrådene for deg
Kajakkpadling er enklere enn du tror
Tid for å bevege en hel nasjon
Slik lærer vi barna å svømme tidligere
Hva gjør de beste fotballspillerne i kamp og trening?
Hva gjør alle kampene med stjernespillernes kropper?
Er idrettsforskning gull verdt?
Dette kan påvirke OL-prestasjonene
Dert er lurt å spille på lag med dommeren
Personlig trener: Fra frynsete rykte til seriøs utdanning
Friidrett fra antikkens Hellas til NM på Kristiansand stadion
Tren hjernen ved å trene kroppen
Kroppsøvingsfaget endres. Hva betyr det for ditt barn?
Hvordan få flere utøvere til å kombinere toppidrettssatsing og høyere utdanning?
Humor i teamet – et tveegget sverd
Tidlig spesialisering eller allsidig trening?
Kroppsøving – et fag der læring kobles til handlinger
Husker du hvordan gymtimene var?