Nå blir det lettere å følge opp helserådene, skriver artikkelforfatter Elling Tufte Bere. Det er mye god hverdagstrim i å tømme avfallsposer med busk og løv. Nå blir det lettere å følge opp helserådene, skriver artikkelforfatter Elling Tufte Bere. Det er mye god hverdagstrim i å tømme avfallsposer med busk og løv. Foto: NTB (illustrasjonsfoto)

Dette betyr de nye aktivitetsrådene for deg

Nyere forskning viser at aktivitet av lav intensitet og kort varighet også er bra for helsa. Det første skrittet er derfor det viktigste.

Vitensporten er et samarbeid mellom Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving ved Universitetet i Agder (UiA) og Fædrelandsvennen.

VITENSPORTEN: Nye reviderte råd for fysisk aktivitet fra Helsedirektoratet er ute på høring. Disse kan ses på som et argument for hverdagsaktiviteten.

Hovedbudskapet i de nye rådene er det samme som før – voksne har godt av å være i moderat fysisk aktivitet i minst 150 minutter i uka. Men nå blir det lettere å følge opp helserådene.

Moderat fysisk aktivitet er ikke så intensivt som flere tror; rask gange og elsykling er for eksempel innafor.

En endring i de nye rådene er at nå teller all aktivitet av moderat intensitet. Før skulle aktiviteten deles inn i bolker av minst ti minutters varighet.

Arenaer for fysisk aktivitet. Rød sone indikerer aktiviteter med energiforbruk tilsvarende det man har når man sitter eller ligger. Gul sone indikerer aktiviteter som kan klassifiseres som lett fysisk aktivitet, mens lysegrønn og mørkegrønn sone tilsvarer aktiviteter som klassifiseres som moderat eller høy intensitet. Foto: Thomas Andersen/Universitetet i Agder

Figuren over publisert i en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening hvor forskere fra UiA beskrev anbefalingene for fysisk aktivitet i 2015 og hvordan vi kan være aktive uten å trene. Det er en aktivitet som i ettertid har vist seg å være feilaktig plassert – både en studie fra UiA og en oppsummering av flere andre nyere studier viser at elsykling er betydelig mer intensivt.

Nå teller det at du går trappa, når du bærer inn ved, kanskje også når du henter posten eller elter en brøddeig for hånd.

Hagearbeid mens sola skinner. Foto: NTB

Det andre er at all fysisk aktivitet, også den med lavere intensitet enn moderat, nå anerkjennes som viktig.

All kroppslig bevegelse er bra, uavhengig av intensitet – sammenlignet med å ikke bevege seg.

Hvorfor må vi være aktive?

Før var fysisk aktivitet en nødvendighet for å overleve. Vi har gjennom alle tider måtte være fysisk aktive for å skaffe oss mat. Først som jegere og sankere, så som jordbrukere.

I dag lever vi i et samfunn hvor vi kan være velfungerende uten å være fysisk aktiv. Vi kjører bil til jobb, kjører videre til butikken og bytter pengene vi tjener i mat.

Dette går ut over kroppen. Den er laget for bevegelse, og får den ikke det, forfaller den. Fysisk inaktivitet spiller en viktig rolle for dagens sykdomsbilde med livsstilssykdommer.

Vi prøver å kompensere for dette tapet av naturlig fysisk aktivitet med å trimme eller trene. Det kan være en tur i skogen, eller en økt på treningssenter.

Men må vi kompensere slik? Trening tar tid, og alle er ikke like glade i det.

Hva betyr de nye rådene for oss?

Resultatet av disse foreslåtte endringene er at nå kan det gå fortere og det kan bli enklere å bli ferdig med dagens trim da den kan puttes inn i dagliglivet som hverdagsaktivitet.

Men NB – dette er på ingen måte noe argument for ikke å trene eller ta en tur i skogen. Myndighetenes råd for fysisk aktivitet er et minimum, ikke et optimum. Mer aktivitet er bedre, og litt styrketrening anbefales også.

Helseeffekten er størst ved å gå fra ingen til litt aktivitet, og nå kan vi altså lettere nå et anbefalt minimum uten å måtte skifte til treningstøy og bruke egen tid på det.

Majoriteten av voksne nordmenn er inaktive, så dette er viktig.

Hvordan blir dette i praksis?

La bilen stå! Det er de tingene som gjør det så lett for oss i hverdagen som også dessverre er problemet.

Siste tilskudd til mindre bevegelse er matvarer levert på døra, slik at du slipper å gå rundt i butikken.

Måke snø og klippe gress er mye brukte eksempel på fysisk aktivitet (se helt i toppen av figuren under). Det som er nytt nå er anerkjennelsen av viktigheten av den fysiske aktiviteten du får ved å bruke snøfreser og motorklipper også – i motsetning til å sette å sette bort hele jobben til andre.

Gressklipping er en fin aktivitet utendørs. Foto: NTB

Robotgressklippere blir mer og mer populære. Robotstøvsugere også.

Slik kan en tenke i tråd med de nye anbefalingene.

Og lenger ned på intensitetsskalaen er matlaging. Elting av brøddeig kan være en moderat intensiv fysisk aktivitet.

Her er en brødoppskrift du kan følge hvor du kun bruker litt tid på kvelden. Om du ikke elter så hardt er det uansett mer aktivt enn å sitte stille.

Oppsummert: Hvert skritt teller, og det første skrittet er det viktigste.

Artikkelforfatter Elling Tufte Bere er professor ved Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving, UiA. Han er også seniorforsker ved Avdeling for helse og ulikhet & Senter for evaluering av folkehelsetiltak, Folkehelseinstituttet. Foto: UiA

Les flere innlegg i Vitensporten:

E-sport, mer enn gaming

Idrett og sport - er det det samme?

Friluftsliv - når alt håp er ute?

Hvorfor er ikke kvinnefotball mer populært?