Friluftsliv, når alt håp er ute?

Vitensporten er et samarbeid mellom Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving ved Universitetet i Agder (UiA) og Fædrelandsvennen.

VITENSPORTEN: «Livet i friluft» har av mange, i ulike sammenhenger og i flere år, blitt betegnet som stedet og aktiviteten hvor selveste håpet kan finnes. Vi kan finne sitater som «hvorfor sitte inne – når alt håp er ute» på både kommersielle T-skjorter og hos offentlig støttede organisasjoner. Det siste året har kanskje mer enn noen gang vist oss at det er noe der ute som kan gi oss noe å håpe på?

I et vitenskapelig perspektiv kan vi i dag si noe om hva vi kan håpe på der ute. Friluftslivet har vært tema for forskning i omkring 50 år og har gitt oss innblikk i hvordan mennesket påvirkes av aktivitet og opphold i natur.

«Friluftslivets kjerne og helsemessige verdier ligger først og fremst i samspillet mellom naturopplevelse og fysisk aktivitet» (referanse 1).

Store gevinster

Helseaspektet er ofte i fokus og deles typisk inn i kategoriene fysisk, psykisk og sosial helse. Innenfor hver av disse kategoriene kan friluftslivet friste med til dels store gevinster for den som våger å tre inn i naturen (2,3,4,5). I den siste handlingsplanen for fysisk aktivitet 2020-2029, har naturen blitt særlig vektlagt, både som læringsarena og aktivitetsområde.

Det er annerledes å være sammen i naturen. Kanskje møtes vi i større grad som likeverdige menn og kvinner? Og er det ikke slik at de aller fleste hilser på hverandre på stien og i skjærgården? I alle fall i større grad enn på supermarkedet. Det er et bemerkelsesverdig fenomen at vår egen kongefamilie ikke tiltales med sine rojale titler over tregrensa. Husk det hvis du møter Harald og Sonja på fjellet i sommer!

På tur har samværet en annen form. Tenk bare på hvordan vi sitter i stua og hvordan vi sitter rundt et bål. Det er fristende å si at når vi sitter i en sirkel rundt lyset og varmen fra ilden og steker pinnebrød, er vi en slags enhet og i et tydelig fellesskap. Men det gjelder kanskje kun et ørlite øyeblikk før røyken svir i øynene og ilden svir pinnebrødet ... Å være sammen på tur er likevel noe annet. Også dette kan ha å gjøre med at vi er i naturen. Forskning har faktisk vist at den bidrar til å gjøre oss snillere, mer hjelpsomme og mindre egoistiske (6).

Undring og kreativitet

Den viktigste delen av friluftsliv er omgivelsene: Naturen. I naturen bruker vi våre sanser mer enn på kontoret, og man kan bli følelsesmessig berørt og knyttet til de naturstedene vi ferdes i ⁽⁷⁾. Naturen er stille, bråkete, fri, rotete, formelig, overraskende, utfordrende, rolig, spennende, detaljrik og mangfoldig. Tenk over hvor oppslukt treåringen kan bli av mauren som kravler bortover den råtne trestammen med en diger barnål på ryggen: «Hvordan klarer han å bære den? Hvor skal han?» Undring og kreativitet får god grobunn for både liten og stor – i et lærerikt rike. ⁽⁸⁾

I vårt langstrakte og mangfoldige land har vi rikelig med natur, i all slags variasjoner. Den gode samtalen kan godt komme på en rusletur i en nyutsprungen bjørkeskog. Og vel så gjerne kan den samme skogen oppleves alene. Da flyter tankene friere og den friske lufta kan gi en opplevelse av å klarne hodet (9) og at stressnivået synker (10,11). Noen oppsøker den tette, lukkede skogen, mens andre foretrekker de åpne viddene og svabergene med storhavet inntil. Heldigvis har vi alt dette og vi kan alle oppsøke vårt eget sted for å drømme oss bort, sortere tanker og bare være.

Det er verken banebrytende eller overraskende at en gåtur på stier i heia gjør godt for kroppen! Vi er skapt for bevegelse (12). På den litt kronglete stien med røtter, steiner og vannpytter utfordres balanse, styrke og koordinasjon. Øynene må registrere og kroppen må respondere i et stadig skiftende samspill mellom omgivelsene og deg selv. Noen kan oppleve dette som anstrengende og utmattende. Andre finner glede i utfordringene, øker farten og kaster seg utfor de bratteste steinurer. Våre møter med stier og omgivelsene oppleves forskjellig i forhold til hvilken erfaring og historie vi har og i hvilken fysisk og mental tilstand vi er i ⁽¹³⁾.

En rikelig meny

Uansett hva du tiltrekkes av i naturen har vi i Agder en rikelig meny å forsyne oss av. På heiene kan du følge turstier, eller gå utenom, til de høyeste fjelltopper. Vi har pent opparbeidede turveier og stier til parker, utsikt og badeplasser langs kysten. Og de aller fleste av oss har en sti like bortenfor hjemmet. Usikker på det? Da bør du umiddelbart ut på ekspedisjon i ditt eget nabolag!

Så hva kan vi egentlig håpe på? Denne våren er mange lei av å vente. I ventekarantene. Eller på venterom for å få vaksine. Noen venter på at det digitale møtet på hjemmekontoret skal bli ferdig. Andre venter på svar om de endelig kan dra på den ferien som ble utsatt.

Men det finnes et håp om noe som er godt. Også for deg. Du behøver ikke vente på litt liv i friluft. Naturen er der ute akkurat nå, i sine fineste vårfarger, med sprettende knopper og bobling av liv. Du er hjertelig velkommen til å tre inn i den.

Trenger du tips? Da håper vi at du finner noe for deg her:

Ut.no

Telltur.no

Tipåtopp.no

Naturlos.no

REFERANSER:

¹ Klima- og miljødepartementet (2016). Friluftsliv — Natur som kilde til helse og livskvalitet (Meld. St. 18 (2015-2016) s.16

² Kondo M.C., Fluehr J.M., McKeon T., Branas C.C. (2018) Urban Green Space and Its Impact on Human Health. Int. J. Environ. Res. Public Health;15:445. doi: 10.3390/ijerph15030445.

³ Fong K., Hart J.E., James P. A (2018) Review of Epidemiologic Studies on Greenness and Health: Updated Literature Through 2017. Curr. Environ. Health Rep;5:77–87. doi: 10.1007/s40572-018-0179-y.

⁴ Bratman G.N., Anderson C.B., Berman M.G., Cochran B., de Vries S., Flanders J., Folke C., Frumkin H., Gross J.J., Hartig T., et al. (2019) Nature and Mental Health: An Ecosystem Service Perspective. Sci. Adv;5:eaax0903. doi: 10.1126/sciadv.aax0903.

⁵ Labib S.M., Lindley S., Huck J.J. (2020) Spatial Dimensions of the Influence of Urban Green-Blue Spaces on Human Health: A Systematic Review. Environ. Res.;180:108869. doi: 10.1016/j.envres.2019.108869.

⁶ Jia Wei Zhang J.W., Piff P.K., Iyer R., Koleva S., Keltner D. (2014)An occasion for unselfing: Beautiful nature leads to prosociality, Journal of Environmental Psychology;37:61-72.

7 Fasting M.L. (2015). Klatring i trær og hyttebygging: - om barns lek og lekesteder. Tidsskrift for Nordisk Barnehageforskning. DOI: 10.7577/nbf.1431

⁸ Atchley R. A., Strayer D. L., & Atchley P. (2012). Creativity in the wild: improving creative reasoning through immersion in natural settings. PloS one, 7(12), e51474. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0051474

⁹ Bratman G.N., Daily G.C., Levy B.J., Gross J.J (2015). The benefits of nature experience: Improved affect and cognition, Landscape and Urban Planning; 138:41-50. https://doi.org/10.1016/j.landurbplan.2015.02.005

¹⁰ Lee J., Tsunetsugu Y., Takayama N., Park B.J, Li Q., Song C., Komatsu M., Ikei H., Tyrväinen L.,  Kagawa T. og Miyazaki Y. (2014) Influence of Forest Therapy on Cardiovascular Relaxation in Young Adults, Evidence-Based Complementary and Alternative Medicine. doi: https://doi.org/10.1155/2014/834360

¹¹ Tyrväinen L., Ojala A., Korpela K., Lanki T., Tsunetsugu Y., Kagawa T. (2014) The influence of urban green environments on stress relief measures: A field experiment, Journal of Environmental Psychology; 38:1-9. https://doi.org/10.1016/j.jenvp.2013.12.005.

¹² Bahr R. (1999). Mennesket – skapt for bevegelse. Tidsskr Nor Lægeforen; 119:13. Lastet ned fra tidsskriftet.no

¹³ Bischoff A. (2012) Mellom meg og det andre finds det stier. En avhandling om stier, mennesker og naturopplevelse. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås

Les flere innlegg i Vitensporten:

E-sport, mer enn gaming

Idrett og sport - er det det samme?