VITENSPORTEN: I Norge bruker vi ordene «idrett» og «sport» om hverandre. Vi kan skjønne at utlendinger synes det er forvirrende når det heter Norges idrettsforbund, som årlig har sin idrettsgalla, mens vi ukentlig ser på sportsrevyen og leser sportssidene i avisene. Men betyr de to ordene det samme? Når engelskmennene kan klare seg med ett ord, sport, hvorfor må vi slite med to? Og hvor går grensene for hva som er idrett eller sport? Er sjakk sport? Og hva med elektronisk sport, eller e-sport?
Ordet «idrett» består av to gammelnorske ord som til sammen betyr «sterk virksomhet». I vikingtida omfattet idrett ikke bare fysiske kampferdigheter som ridning, bueskyting og svømming, men også det å kunne dikte og skrive spotteviser. På 1800-tallet ble idrett knyttet til harde fysiske aktiviteter som krevde styrke og utholdenhet. Nansen mente at langrenn var den fremste av alle idretter.
I siste halvdel av 1800-tallet importerte vi fotball og en rekke andre sportsgreiner fra England. Ordet «sport» er et engelsk ord som opprinnelig betyr «spill» eller «atspredelse». Sport og idrett har ulik historisk bakgrunn og derfor assosierer vi ofte idrett med aktiviteter som er individuelle og fysisk krevende, mens sport assosieres med lagspill og mer tekniske og utstyrskrevende aktiviteter. Fotball er sport, seiling er sport. Det samme er biljard, hestesport og motorsport. Men vi er ikke konsekvente. Vi kaller kappgang for gangsport, selv om vi burde kalt det gang-idrett, siden det er fysisk krevende og uten bruk av utstyr. Men friidretten bærer vel sitt navn med rette. Ingen foreslår å kalle den fri-sport. Men hvorfor snakker vi da om langrennssport, som var Nansens gamle favorittidrett?
Dette viser at språket er dynamisk og levende og endrer seg over tid. Det betyr også at grensene for hva som er sport endrer seg. Nå har sjakk kommet inn på sportssendingene på TV og på sportssidene i avisene. Det kan vi leve greit med. Men hvis de skal inn i Norges idrettsforbund og motta støtte fra Staten, må de tilfredsstille definisjonen av idrett. Tradisjonelt har Idrettsforbundet definert idrett og sport som mosjons- eller konkurransepreget aktivitet der kroppslige bevegelser og stillinger er avgjørende for resultatet. Men det krever ikke mye å løfte sjakkbrikkene rent fysisk og det spiller ingen rolle hvordan du løfter dem. Det betyr ikke at god fysisk form er uviktig i sjakk på toppnivå. Men det er ikke ved hjelp med kroppen man presterer.
Det er derfor en viss forskjell mellom sjakk og e-sport der man konkurrerer via dataskjermer og ved bruk av avanserte fingerferdigheter. Dette er like mye sport som biljard. Men kanskje skal vi utvide grensene i tråd med den nye virkeligheten også når det gjelder sjakk? I så fall må vi oppgi den tradisjonelle norske idrettsforståelsen og akseptere sjakk som sport slik Den internasjonale olympiske komité (IOC) gjorde i 1999. Ikke bare e-sport, men også hurtigsjakk og lynsjakk kan stå på det Olympiske programmet i Paris i 2024. Men da er vi kommet et langt stykke unna det Nansen og store deler av det norske folk tradisjonelt har forstått med idrett og sport.
Har du innspill til forfatteren? Ta kontakt med gunnar.breivik@nih.no
