Vitensporten er et samarbeid mellom Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving ved Universitetet i Agder (UiA) og Fædrelandsvennen.

VITENSPORTEN: De fleste av oss har vel lagt merke til hekkeløp-gruppen til friidrettstrener Leif Olav Alnes, med Karsten Warholm og Amalie Iuel i spissen. Gjennom mediene har de vist at de er en gruppe hvor humøret, fleipen og den «vittige» kommentaren sitter løst. De fremhever at humor er en viktig del av det faktiske treningsarbeidet.

Dette underbygges også i forskningen som viser at humor har en viktig rolle i et team fordi den kan lette relasjonsbyggingen, øke trivselen, og en kan bli mer motivert til å gå på trening. Humor er også viktig i tider når resultatene uteblir og det går tungt, eller i tøffe og slitsomme treningsperioder. Humor kan da bidra til å ufarliggjøre situasjonen eller «bringe leken inn i alvoret».

Positiv og negativ humor

En vanlig oppfatning er at humor er et godartet og hyggelig fenomen som blir sett på som ufarlig. Vi har imidlertid andre former for humor som ikke er ufarlig og godartet, og som oppleves som sårende og krenkende. Humor kan med andre ord være både «olje» og «sand» i sosial interaksjon. Den kan være smøring som gjør interaksjonen smidig og velfungerende, den kan løse opp anspenthet og fremme samarbeid, men den kan også være «sand», fordi den kan skape usikkerhet, friksjoner og dårlig stemning.

En skiller mellom positiv (dvs. konstruktiv og respektfull) og negativ (destruktiv og respektløs) humor. Positiv humor kan bidra til bedre kommunikasjon, samarbeid, trivsel og læring, og kan redusere sosiale konflikter. Det kan også bidra til redusert stress, konkurransespenninger og redselen for å feile og dermed øke effektiviteten og prestasjonene. Selv om positiv humor generelt har mange fordelaktige konsekvenser, kan for mye «tull og tøys» på feil tidspunkt forstyrre konsentrasjon og fokus, og dermed redusere læring, effektivitet og prestasjon.

Negativ humor er en form som ofte er på bekostning av andre. Det kan være sarkastiske kommentarer, ondsinnet fleiping eller latterliggjøring. Hvis den negative humoren retter seg mot teammedlemmer, kan den være en måte å kontrollere andre på. Det blir «farlig» å si noe eller feile, fordi en blir redd for å bli offer for humoren.

Negativ humor har derfor mange negative psykososiale konsekvenser. Den kan bidra til redusert motivasjon, trivsel og selvbilde, redusere gleden ved å drive idrett og gi økt prestasjonsangst og redsel for å feile. Negativ humor kan også redusere samhold og fellesskap og skape uhensiktsmessige «klikker» i teamet. Samtidig viser noen studier at negativ humor som retter seg mot noen utenfor teamet, kan skape økt fellesskap og samhold. Aggressiv humor rettet mot motstandere kan for noen også skape en form for beredskap og kampmodus som kan være nyttig. Selv om det finnes enkelte gunstige konsekvenser ved denne formen for negativ humor, er det viktig å presisere at humoren er krenkende i sin form.

Vær varsom

Hvis en type humorytring får mulighet for å utvikle seg over tid, vil det da prege humorklimaet i teamet. Det er derfor viktig at trenere og utøvere er bevisst på hvilke humorytringer som skal prege teamet og ikke minst motarbeide og forhindre den negative humoren.

For å etablere et positivt og konstruktivt humorklima må trenerne og utøverne snakke åpent om hvilke typer humor som er akseptabelt, og hvilke typer humor en ikke ønsker. En må være tydelig på humorgrensene og at det er tillatt, akseptert og ønskelig at det sies fra når en opplever at humoren er upassende. Vær alltid varsom og forsiktig når humor brukes om bestemte personer. Bruk deg selv og ikke andre som mål for egne humorytringer. Husk at vi har alle et ansvar for å skape idrettsgrupper med et positivt humorklima som er inkluderende og ivaretagende. Et slikt humorklima vil både være i tråd med idrettsidealer og det vi ønsker at idretten skal være.

Rune Høigaard er professor ved UiA. E-post: rune.hoigaard@uia.no Foto: UiA

Referanser:

Gaute S. Schei, G. S., Haugen, T., Stenling, A., Grøtting, A., Peters D.M. & Høigaard, R. (2021). Development and Initial Validation of the Humor Climate in Sport Scale. Frontiers in Psychology, Movement Science and Sport Psychology. 1- 15. doi: 10.3389/fpsyg.2021.692892

Høigaard, R. (2020). Gruppedynamikk og ledelse i idrett. Cappelen Damm Akademisk.

Høigaard, R., Haugen T. Johansen, B.T. & Giske, R. (2017). Team identity in youth soccer: The role of coaches’ feedback pattern and use of humor. International Journal of Sport Science and Coaching, 12, 697–707.

Martin, R. A., and Ford, T. (2018). The Psychology of Humor: An Integrative Approach. Cambridge, MA: Academic press.

Scheel, T., and Gockel, C. (2017). Humor at Work in Teams, Leadership, Negotiations, Learning and Health. Springer International Publishing AG.

Les flere innlegg i Vitensporten:

E-sport, mer enn gaming

Idrett og sport – er det det samme?

Friluftsliv – når alt håp er ute?

Hvorfor er ikke kvinnefotball mer populært?

Dette betyr de nye aktivitetsrådene for deg

Kajakkpadling er enklere enn du tror

Tid for å bevege en hel nasjon

Slik lærer vi barna å svømme tidligere

Hei, trener, snakk med meg!

Hva gjør de beste fotballspillerne i kamp og trening?

Hva gjør alle kampene med stjernespillernes kropper?

Er idrettsforskning gull verdt?

Dette kan påvirke OL-prestasjonene

Dert er lurt å spille på lag med dommeren

Verdens beste idrettsmodell?

Personlig trener: Fra frynsete rykte til seriøs utdanning

Friidrett fra antikkens Hellas til NM på Kristiansand stadion

Tren hjernen ved å trene kroppen

Kroppsøvingsfaget endres. Hva betyr det for ditt barn?

Hvordan få flere utøvere til å kombinere toppidrettssatsing og høyere utdanning?