«One size does not fit all»

Vitensporten er et samarbeid mellom Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving ved Universitetet i Agder (UiA) og Fædrelandsvennen.

VITENSPORTEN: Betydningen av en fysisk aktiv livsstil for god helse er godt dokumentert, og vi kan jevnlig lese nyhetssaker hvor fagpersoner eller (selvutnevnte?) eksperter fremsnakker trening, hverdagsaktivitet, idrettsdeltagelse og andre former for fysisk utfoldelse. Da er det gjerne aspekter som bedre beinhelse, bedre fysisk form, lavere risiko for livsstilssykdom og tidlig død som løftes frem. Men helsebegrepet inneholder mer enn «fysisk helse», og bevegelse i ulike former er også kjent for å kunne være positivt for mental helse (eller psykisk helse som det av og til kalles).

To grener

Mental helse anses å være et sammensatt begrep som gjerne deles i to grener. En gren er knyttet til fravær eller forekomst av mentale lidelser og sykdommer (eksempelvis angst eller depresjon), og en gren er knyttet til opplevelse av velvære, lykke og tilfredshet. Selv om disse grenene henger sammen, kan de også «leve sitt eget liv». En person kan med andre ord oppleve lykke og velvære og samtidig være rammet av en mental lidelse. Vi ønsker selvsagt at så mange som mulig skal være fri for mental uhelse og være lykkelig og tilfreds med seg selv og livet. Flere tiår med forskning har vist at fysisk aktivitet kan bidra til å forbedre eller opprettholde god mental helse, hos gamle som hos unge.

Over har jeg imidlertid skrevet kan. Og det med god grunn. For de viktige spørsmålene er hvordan og under hvilke betingelser kan fysisk aktivitet føre til forbedret mental helse?

La oss starte med hvordan. Mange såkalte mekanismer er foreslått for å forklare sammenhengen mellom fysisk aktivitet og mental helse. Grovt sett kan vi dele de foreslåtte mekanismene i tre kategorier; nevrobiologiske, atferdsrelaterte og psykososiale. De nevrobiologiske mekanismene er knyttet til at fysisk aktivitet vil føre til utskillelse av endorfiner, og at dette kan redusere følelse av smerte og føre til opplevelse av velvære og oppstemthet.

Tilsvarende «godfølelse» tilskrives også utskillelse av signalstoffer som dopamin, noradrenalin og serotonin. Atferdsrelaterte mekanismer henviser til at fysisk aktivitet fører til endring i atferd, som i sin tur virker positivt på mental helse. Mer og bedre kvalitet på søvn og forbedret selvregulering og selvkontroll er eksempler på denne type atferd.

Til sist har vi de psykososiale mekanismene. Her kobles fysisk aktivitet til bedre mental helse ved at aktiviteten gir mulighet til oppfyllelse av viktige, grunnleggende behov, som for eksempel opplevelser av tilhørighet, mestring og kompetanse, selvbestemmelse, forbedret kroppsbilde og selvoppfatning. Forskning per i dag antyder at det sannsynligvis er flere av mekanismene som er til stede samtidig, i hittil ukjent samspill og rangordning.

Forskning på feltet viser også at det ikke finnes noen universell dose-respons-sammenheng mellom fysisk aktivitet og mental helse; «one size does not fit all». Effekten varierer på bakgrunn av innhold i aktiviteten, aktivitetens varighet og frekvens, karakteristika hos individene, kvaliteten på menneskelige relasjoner, for å nevne noe. Vi er med andre ord inne på hvilke betingelser som må være oppfylt for å oppnå det ønskede utfallet. Hvis ikke de riktige betingelsene er til stede, og de riktige mekanismene slår inn, kan vi tvert imot oppleve at fysisk aktivitet er negativt for mental helse.

En god liste

Det er fremdeles mange ubesvarte spørsmål knyttet til hva slags bevegelsesaktiviteter som er positive for mental helse, og for hvem. Ut fra det vi vet per i dag, vil kanskje listen nedenfor være et godt utgangspunkt:

Aktiviteten må …

… være i tråd med individets egne interesser, behov og evner

… gi mulighet til opplevelse av mestring og ferdighetsutvikling

… inneholde positive sosiale relasjoner

… fremme prososiale verdier

… oppleves som fysisk og psykisk trygg

… gjerne være moderat til høy intensitet, og med en viss frekvens

Det er viktig ikke å ta den positive sammenhengen mellom fysisk aktivitet og mental helse for gitt. Den kan være vanskelig å oppnå, og blir kun realisert ved å «trykke på de rette knappene». Bidra til å trykke på de rette knappene, i din egen og andres aktivitet.