Tidlig spesialisering eller allsidig trening?

Vitensporten er et samarbeid mellom Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving ved Universitetet i Agder (UiA) og Fædrelandsvennen.

VITENSPORTEN: Man ser ut til å være enig om at en fysisk aktiv barndom kjennetegner de som lykkes. Derimot spriker meningene i diskusjoner om idrettens spesifikke krav må øves tidlig og ensidig eller om allsidighet er best. Hva betyr det, og hva er det som må øves? Vi mener noen motoriske forutsetninger er absolutt nødvendig, vi kan kalle dette den motoriske plattformen.

Idrett er motoriske ferdigheter satt i system. Det er de grunnleggende og naturlige bevegelsene som må øves. Barn krabber, går, løper, hopper, hinker, klatrer, kaster, sparker, leker, snubler, tuller og ler, mens fysiske og motoriske ferdigheter gradvis utvikles og forbedres. Dette er selve grunnlaget for all idrettslig utvikling. Videre kan kvaliteten på bevegelsene beskrives ved å observere balanse, reaksjon, krafttilpasning, rytme, romorientering og evnen til å koordinere øye-hånd og øye-fot.

Komplekst samarbeid

Det er nerve- og muskelsystemets funksjon og tolkning av sanseinntrykk som egentlig øves. Dette er et komplisert dynamisk system. For eksempel er diagonale bevegelser typisk når vi forflytter oss. Vi bruker vekselvis motsatt side av kroppen på samme tid, i et kryssmønster. Hjernen styrer motsatt kroppsside, slik at høyre og venstre hjernehalvdel dermed «samarbeider». Krabbe, klatre, gå og løpe er slike kryssbevegelser som både gir forflytning og trener balansen.

I idrett handler mye om evnen til god, hurtig og hensiktsmessig forflytning. Denne ferdighetsutviklingen starter tidlig i barns liv. Grunnlaget legges allerede på «krabbestadiet» i det første leveåret. Når barnet selv forflytter seg i oppreist stilling, altså går, løper og hinker av gårde, fortsetter øvingen. Da øves særlig balanse, reaksjon, krafttilpasning, romorientering og rytme.

Å bevege seg i naturen, på ulendt og variert underlag, gir en ekstra dimensjon. God fotavvikling, å sparke fra underlaget med fremre del av foten er nødvendig for å komme godt fremover eller opp. Dette øves særlig når barn beveger seg på mykt underlag og i oppoverbakker. Asfalt, parkett og harde kunstgressbaner er ikke ideelt om fotavviklingen skal øves.

«Skummeltartig»

Å bevege seg i trapp er også fantastisk motorisk trening. I tillegg til å måtte bruke diagonalt bevegelsesmønster, må man beregne muskelkraft i forhold til et komplisert underlag når man beveger seg oppover hvert trinn. Med mye trening vil dette etter hvert utføres med god rytme. Balanse og diagonale bevegelser øves også i stor grad når vi går på ski. I tillegg gir nedfart på ski, eller aking og skliing, muligheter for fartsopplevelse. Kroppslige raske hastighets- og retningsendringer gir en spesifikk sanseopplevelse, gjennom stimulering av vestibulærsansen, en viktig sans i det indre øret. Aktiviteter med raske endringer gir «sug i magen»-opplevelser eller opplevelse av fart og spenning. Slike bevegelser karakteriseres også som «skummeltartige», et kjent begrep i motorikkfaget.

Mange idrettsaktiviteter handler om å håndtere et redskap, eksempelvis en ball. Dette krever mer spesifikk øye-hånd eller øye-fot-koordinasjon, mens god forflytningsevne og god balanse gir bedre forutsetninger for å kaste, sparke og ta imot. Dette gjelder særlig når løp, hopp og kast eller spark skal kombineres i en sammenhengende bevegelse.

Mye og variert bevegelse er viktig for å utvikle god krafttilpasning. Hvor mye kraft må muskelen produsere for å ta imot en ball som kommer i fart? Dette må erfares og gjøres mange ganger for at mottaket blir bra. Kropper i bevegelse øver også på å reagere raskt og å orientere seg til omgivelsene. I ballspill må man forholde seg til «rom» som linjer og baner, andre utøvere, både med- og motspillere. Det er altså et komplekst system av motoriske ferdigheter som skal være på plass for å delta i et ferdig ballspill. Mye lek, utforskning og kontakt med ball er nødvendig før spesialisering er fornuftig.

Den viktige leken

«Den motoriske plattformen» bygges fra tidlige barneår. I all hovedsak handler det om å være i mye kroppslig aktivitet. Evnen til å løpe raskt, hoppe høyt og kaste og sparke langt og presist, øves godt i fri og uorganisert lek. Flere toppidrettsutøvere trekker fram leken, eksempelvis løkkefotballen eller skileken, der de har spesifisert sine ferdigheter.

Når en solid og god motorisk plattform er lagt, helst i løpet av 9-10-årsalderen, kan barna gradvis spesifisere øvingen i den eller de idrettene de ønsker. Balanse, god fotavvikling og diagonale bevegelser med flyt, rytme og riktig krafttilpasning, er nødvendig når nye teknikker skal læres.

Riktig tidspunkt for å satse «for fullt» på en hovedidrett, varierer med idretter og miljø. Barn med en god motorisk plattform vil mestre og lykkes i den eller de idrettene de velger. Utfordringen er ofte at de må velge bort en arena og noe de trives med, fordi tiden ikke strekker til.

Ofte vil det året de fyller 16 være en alder da hovedidretten blir alvor. Om de da fortsetter å trene mye og riktig, unngår skader, er tålmodige, motivasjonen og idrettsgleden varer og mulighetene passer med utøvernes utvikling, kan de bli gode voksne toppidrettsutøvere.