Vitensporten er et samarbeid mellom Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving ved Universitetet i Agder (UiA) og Fædrelandsvennen.

VITENSPORTEN: Løp, hopp og kast var sentrale øvelser i antikkens olympiske leker. Når disse lekene startet, vet vi ikke nøyaktig, men en opptegnelse over seierherrer fra år 776 f.Kr er bevart. Mye tyder på at lekene er atskillig eldre. Mange av de samme øvelsene kan vi finne igjen i vår egen norrøne historie. Blant de fysiske øvelsene var kraftprøver og aktiviteter som var forberedelser til strid. Her finner vi klassiske øvelser som kappløp og hopp.

Å kunne hoppe var en egenskap som kunne være viktig i strid, blant annet for å unngå sverd og øksehugg. Det ble konkurrert i lengdehopp både forlengs og baklengs. Det var lengdehopp med stav og stavhopp over bekk. Det ble hoppet høyde og i tillegg hadde de den noe mer spektakulære hoppøvelsen nedhopp. Her var vinneren den som våget hopp ned fra den største høyden.

Stridskunst

Kastøvelser med øks og spyd var naturlige øvelser knyttet til stridskunst. En god kriger kastet spydet like godt med begge hender og kunne til og med kaste to spyd samtidig. Under trening ble det brukt spyd uten spiss, da det var viktig å kunne øve seg i å ta imot et spyd i lufta som ble kastet av fienden. Da hadde man mulighet til å returnere det med stor kraft, noe som beskrives i Njåls saga.

På 1700–1800 tallet var det flere som hadde løping som yrke i Europa. I dette selskapet dukket det oppe en sjømann født i Sogn. Navnet var Mons Monsen Øyri, han tok etter hvert det noe underlig navnet Mensen Ernst. Mye kan tyde på at Mensen Ernst ble Norges første profesjonelle idrettsutøver. Han deltok i en rekke løp rundt omkring i Europa. Et av hans mest kjent løp var fra Paris til Moskva, en distanse han brukt 14 dager på å gjennomføre. Sett med dagens øyne kan vi nok stille et lite spørsmålstegn ved denne prestasjonen. I 1843 døde Mensen Ernst i Afrika langs Nilen, her hadde han løpt de første tusen kilometerne på jakt etter Nilens kilde. Han ble smittet av kolera og begravd ved Nilens bredde.

Den moderne idretten oppsto i all hovedsak i Storbritannia. Her var de britiske universitetene sentrale i utforming av sporten. På universitetet ble det drevet idrett og i tillegg var det konkurranser mellom universitetene. For at man skulle konkurrere under like forhold ble det behov for at idretten ble formalisert med like regler. Det ble utarbeidet regelhefter, det ble målt opp distanser og etter hvert gjorde den teknologiske utvikling det mulig å drive med nøyaktig tidtagning. Tiden ble registrert og rekorder på ulike distanser ble var et faktum.

Skyting og turn først ute

I Norge var skytterlagene og turnbevegelsen de første organiserte idrettene. For utviklingen av friidretten var turnforeningene viktig. De hadde ikke bare turn og gymnastikk på programmet, men også det vi i dag vil klassifisere som friidrettsøvelser var en del av øvelsesutvalget. I 1895 fikk Kristiansand sin første friidrettsklubb, Gleipner. Klubben fikk et relativt kort, men innholdsrikt liv og ble oppløst i 1908.

Norges Idrætsforbunds første stevne ble arrangert av Tjalve på Kristianias idrettsplass i 1896, kort etter at Idrættsforbundet (i dag Norges Friidrettsforbund). ble stiftet. Året etter ble stevnet lagt til Kristiansand og Retranchementet. Stevnet i 1897 blir regnet som det første offisielle NM i friidrett.

 I 1921 ble Vest-Agder Friidrettskrets opprettet. På stiftelsesmøtet var det representanter fra 12 klubber. Deriblant den helt nye klubben for friidrett, Kristiansand Idrettsforening (KIF).  KIF markerte seg på resultatlistene nasjonalt i tiden før krigen. Olav Måmoen ble norsk mester i 10-kamp. Haakon Tranberg tangerte norsk rekord på 100 meter og 200 meter på Bislett stadion i 1939. I 1946 vant Tranberg den første kongepokalen etter krigen. Samme år vant han sølvmedalje både på 100 meter og 200 meter i EM i friidrett i Oslo.

I 1939 løp den senere sølvvinneren i EM, Haakon Tranberg, 100 meter på den sterke tiden 10.4 sekunder Her er han i aksjon under NM på Bislett i 1946. Først i august i år ble sørlandsrekorden hans slått, da Even Meinseth fra Fevik løp på 10.30 sekunder. Foto: NTB

Kvinnenes inntog

OL i Amsterdam i 1928 var første gang friidrett sto på programmet for kvinner. I Amsterdam ble det konkurrert i fem øvelser: 100 meter, 800 meter, stafett, høyde og diskos. Etter 800-meterløpet lå en kvinne utmattet på løpebanen. Dette var et syn som ble i meste laget for herrene i IOC. 800 meter ble tatt av programmet, og kom ikke inn som øvelse i olympisk sammenheng før i 1960. På hjemlige trakter var det svært få kvinner som drev friidrett like etter krigen. Molly Sundt fra Torridal I.L. var et unntak. Hun var aktiv idrettsutøver som spilte håndball og hoppet høyde. På særkretstinget i 1947 var Molly Sundt en av fem kvinner som ble oppnevnt til en nyutnevnt kvinnekomité. Kvinneutvalget ble konstituert våren 1947. Arbeidet med å få flere kvinner inn idretten var krevende og det var først ut på 50-tallet at det ble et løft for kvinneidretten.

I 1948 ble Kristiansand stadion anlagt. Søgne kommune fikk en lignende idrettsplass to år etter. I 1982 ble begge disse to anleggene oppgradert med løpebaner med kunststoffdekke. Kvaliteten på disse to anleggene bidro til at veteran-EM i friidrett ble lagt til Kristiansand og Søgne i 1994. Siden den gang har Vest-Agder idrettskrets arrangert flere store mesterskap med Kristiansand Stadion som arena. Årets norgesmesterskap i friidrett kommende helg er det fjerde mesterskapet som 100-årsjubilanten Vest-Agder Friidrettskrets arrangerer på Kristiansand Stadion.

Geir Øvrevik har skrevet denne artikkelen. E-post: geir.ovrevik@uia.no Foto: UiA

Les flere innlegg i Vitensporten:

E-sport, mer enn gaming

Idrett og sport – er det det samme?

Friluftsliv – når alt håp er ute?

Hvorfor er ikke kvinnefotball mer populært?

Dette betyr de nye aktivitetsrådene for deg

Kajakkpadling er enklere enn du tror

Tid for å bevege en hel nasjon

Slik lærer vi barna å svømme tidligere

Hei, trener, snakk med meg!

Hva gjør de beste fotballspillerne i kamp og trening?

Hva gjør alle kampene med stjernespillernes kropper?

Er idrettsforskning gull verdt?

Dette kan påvirke OL-prestasjonene

Dert er lurt å spille på lag med dommeren

Verdens beste idrettsmodell?

Personlig trener: Fra frynsete rykte til seriøs utdanning