VITENSPORTEN: Jeg har forsket på barns utelek i barnehage, i skole og på fritiden, og jeg har blant annet skrevet boken «Barns utelek». Jeg har observert at barn liker å leke i miljøer som skrenter, trær og skogholt og løsmateriale som steiner, pinner, planker, gress, vann og søle inspirerer til lek, bevegelse og fantasi.
Jeg har observert barnehagebarn som lekte på en stor gresslette og så begynte de å hoppe frem og tilbake over bekken. De frydet seg! En annen dag observerte jeg barn i en annen barnehage leke i en vanndam og etter hvert utviklet dette stedet seg til et gjørmehull. De hoppet ned hit og senere gikk de sakte gjennom gjørma og dytter hverandre med riktig tilpasset kraft. Ingen ramlet, og de fikk utfordret balansen sin. Når man gjør skummeltartige ting, som f.eks. å hoppe over bekken eller gå sakte gjennom et gjørmehull, produserer kroppen lykkehormoner. Det er spennende og gøy!
En magisk tilstand
Det sosiale har ofte en stor plass i leken. Jeg observerte at når barn bygger hytte, snakker de lite, de kommuniserer med kroppen. Det å bruke sitt kroppsspråk og tolke andres kroppsspråk, og sette seg inn i hvordan andre har det og hva andre ønsker, er også noe som utvikles gjennom leken.
I lek kan barn kjenne på den lekne følelsen, en trollbindende eller magisk tilstand. Leken skjer noen ganger av seg selv og en kan være helt oppslukt i aktiviteten. Astrid Lindgren var også opptatt av at barn lekte, og en gang sa hun: «Jeg skulle ønske barn lekte mer enn de gjør, for da bygger de opp en rikdom inni seg de kan øse av resten av livet».
Barns lek er sentral i deres liv og barns lek er svært viktig å verne om. Leken har en betydning ikke bare i dag, men også i fremtiden. Barn har en evne til å ha en følelsesmessig relasjon til sine omgivelser; de kan bli grepet, beveget og berørt. I tillegg uttrykker barn ofte en spontan og uhemmet bevegelsestrang, og de kan uttrykke kroppslighet, glede, fantasi og tilstedeværelse.
Fortsatt bevegelsesglede
I mitt doktorgradsarbeid forsøkte jeg å forstå 10-åringers lekeverden. 14 år senere møtte jeg de samme personene igjen, og vi gikk og snakket sammen på deres barndoms steder. Da var de 24 år, og de uttrykte at leken der de fikk bestemme selv som barn var svært betydningsfull for dem. Den lekne følelsen var limt fast i kroppen deres. De hadde ikke bare et forhold til leken, men også lekestedene og dem de lekte sammen med. Bevegelsesgleden var og er viktig for dem, og de sa at bevegelsesgleden blir større når de er sammen med andre.
De unge voksne uttrykker at barndommens utelek har hatt en betydning for hvem de er i dag. De trekker frem leken i natur, bevegelsesgleden, fantasien, kreativiteten og undringen. De understreker frihetsfølelsen og gleden de føler på når de beveger seg. De har så mye erfaring med å være ute, dette kan de! De tar med seg både venner og kjærester ut på tur. Det å være sammen med venner ute f.eks. ved å spille volleyball, eller å gå i skogen eller sitte og se utover havet gir dem gode opplevelser og det reduserer hverdagsstresset. De unge voksne uttrykker at uteleken har gitt dem en robusthet i møte med livet. Uteleken har gitt dem en form for livsfundament.
Slik kan vi voksne tilrettelegge
Professor Dion Sommer skriver om at barn som har gode muligheter til å fordype seg i leken forbedrer evner til å tilpasse seg nye situasjoner. Han mener at barns lek i dag har betydning for hvordan deres egne barn i fremtiden vil leke, lære og klare seg i livet. Han understreker at barn blir påvirket av om de vokser opp i et berikende og stimulerende miljø.
Kanskje tenker du at det er vanskelig å få ditt barn ut i helgene eller på ettermiddagen. Hvordan kan vi voksne bidra til lek? Noen ganger kan vi hjelpe barna slik at de har noen å leke med. Kanskje kan man invitere flere barn hjem til seg rett etter skole eller barnehage, og opplegget er at man skal leke ute. Kanskje kan man servere mat og drikke ute. De voksne kan kanskje bidra med å finne spennende lekesteder. Kanskje er det i egen hage, i et skogholt i nærheten eller man kan oppsøke et lekeområde i en barnehage eller skole på ettermiddagen. Barn trives gjerne godt der det er litt uryddig; kvist og kvast, trær og gjemmeplasser er ofte populært.
