Forskningsprosjektet Fitness, Ageing and Bilingualism (FAB) ved UiA skal kartlegge om den positive effekten trening har på hjernen også kan påvirke språket vårt. Forskningsprosjektet Fitness, Ageing and Bilingualism (FAB) ved UiA skal kartlegge om den positive effekten trening har på hjernen også kan påvirke språket vårt. Foto: Shutterstock

Tren hjernen ved å trene kroppen 

Forskning tyder på at systematisk styrke- og utholdenhetstrening har positiv effekt på hjernen. Kan det også påvirke den negative effekten aldring har på språkfunksjonen?

Vitensporten er et samarbeid mellom Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving ved Universitetet i Agder (UiA) og Fædrelandsvennen.

VITENSPORTEN: Alle som driver med systematisk trening (2-3 ganger i uken) i form av styrke- eller utholdenhetstrening, har erfart at etter noen uker (8–12) blir man sterkere og får bedre kondisjon. Og hvorfor det? Jo, muskler, hjerte og lunger får det treningsstimuli som skal til for å få muskelvekst og bedre evne til å forbruke oksygen.

For å få disse gevinstene er man helt avhengig av et stimuli som kommer regelmessig og med høy nok intensitet (stor motstand/høyt tempo). Forskning viser at eldre individer har samme treningsinduserte effekt som yngre. Det vil si at det er mulig å kunne oppnå tilsvarende prosentvis forbedring (≥10%) av både kondisjon og maks muskelstyrke etter tre måneder med systematisk trening uavhengig av alder (Vigorito og Giallauria, 2014; Parry og medarbeidere, 2020). Dette vil så kunne forebygge enkelte livsstilssykdommer, opprettholde evne til god funksjonalitet, samt øke livskvaliteten, noe som er spesielt avgjørende for det aldrende individ.

Det er velkjent at normal aldring fører til endringer i hjernen, som igjen påvirker enkelte aspekter av kognisjon (Kramer og Erickson, 2007). Her er det påvist at spesielt hastigheten vi behandler informasjon på blir svekket, i tillegg til at arbeidsminnet (evne til hukommelse) blir redusert (Reuter-Lorenz og Park, 2014). Er det slik at det faktisk også er mulig ved hjelp av systematisk trening å kunne påvirke hjernen og dermed bremse disse aldersrelaterte endringer? 

Hva sier forskningen? 

Mevros og medarbeidere gjennomførte en forskningsstudie i 2017 som gikk over seks måneder med høyintensiv styrketrening (dvs. stor motstand), hvor deltagerne var 100 menn og kvinner fra 55 år og eldre med mild kognitiv svikt. Resultatet viste en økning i både muskelstyrke og kognitiv funksjon målt i form av «memory domains» (dvs. koding, lagring og gjenfinning). I tillegg viste studien at høyere styrkescore var assosiert med forbedring i kognisjon.

En nyere studie fra 2020 av Broadhouse og medarbeidere viste også at høyintensiv styrketrening over et halvt år hos lignende deltagergruppe, som vist over, fremmet bedre kognisjon, og i tillegg beskyttet deler av hjernen mot degenerasjon i minst 12 måneder etter avsluttet treningsperiode. Coelho-Júnior og medarbeidere (2020) viste at samlet kognitiv funksjon, korttidshukommelse og prestasjon knyttet til å løse to oppgaver samtidig økte etter 22 uker med høyintensiv styrketrening hos en gruppe hjemmeboende, ikke-demente, velfungerende eldre kvinner. 

En systematisk oversiktsartikkel av Joubert og Chainay fra 2018 baserer seg på gjennomgang av flere studier utgitt i perioden 2000-2017, hvor alle omhandlet trening og den aldrende hjernen. Forskerne konkluderte her med at systematisk trening, og da spesielt aerob trening (kondisjonstrening) kan ha positiv effekt på hjernens helse (påvirket kognisjon i form av forbedret minne, oppmerksomhet og resonnement), i tillegg til å gi økt opprettholdelse av uavhengighet hos friske eldre. 

Basert på denne kunnskapen ser det ut til at både styrke- og utholdenhetstrening kan påvirke hjernen og dermed kognitiv evne, såfremt treningen gjennomføres systematisk og regelmessig (2-3 ganger i uken) over tid, med styrkebelastning som er stor nok (60-80 prosent av hva man maksimalt klarer å løfte en gang) og med høyt nok tempo (70-90 prosent av maksimal hjertefrekvens). 

Nytt forskningsprosjekt på UiA 

Det er, som vist ovenfor, publisert nyere forskning som støtter opp under påstanden om at systematisk fysisk trening kan ha en positiv effekt på hjerne og kognisjon. Det neste spørsmålet er om den positive effekten trening har på hjernen også kan påvirke språket vårt? 

Forskning viser at når vi blir eldre, blir språkfunksjonen vår påvirket. Vi bruker mer tid på å finne de rette ordene. Noen av de kognitive funksjonene som ikke er språkrelaterte (fokus, hukommelse), blir bedre opprettholdt dersom man snakker to språk. Vi vet derimot mindre om effekten på språkfunksjon av å snakke to språk og i tillegg være i god fysisk form.

Fysisk trening og språk er et felt det gjøres spennende forskning på for tiden. Kan regelmessig trening påvirke den negative effekten aldring har på språkfunksjonen? Forskningsprosjektet Fitness, Ageing and Bilingualism (FAB) ved UiA, som for øyeblikket er i oppstarten av sin rekrutteringsfase, har fokus på nettopp denne problemstillingen. Høres dette interessant ut? Sjekk www.fab-study.com 

Hilde Lohne-Seiler er førsteamanuensis ved UiA. E-post: hilde.l.seiler@uia.no Foto: UiA
Sindre Herskedal Fosstveit er doktorgradsstipendiat i fysisk aktivitet og helse ved UiA. E-post: sindre.fosstveit@uia.no Foto: UiA

Les flere innlegg i Vitensporten:

E-sport, mer enn gaming

Idrett og sport – er det det samme?

Friluftsliv – når alt håp er ute?

Hvorfor er ikke kvinnefotball mer populært?

Dette betyr de nye aktivitetsrådene for deg

Kajakkpadling er enklere enn du tror

Tid for å bevege en hel nasjon

Slik lærer vi barna å svømme tidligere

Hei, trener, snakk med meg!

Hva gjør de beste fotballspillerne i kamp og trening?

Hva gjør alle kampene med stjernespillernes kropper?

Er idrettsforskning gull verdt?

Dette kan påvirke OL-prestasjonene

Dert er lurt å spille på lag med dommeren

Verdens beste idrettsmodell?

Personlig trener: Fra frynsete rykte til seriøs utdanning

Friidrett fra antikkens Hellas til NM på Kristiansand stadion