Vitensporten er et samarbeid mellom Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving ved Universitetet i Agder (UiA) og Fædrelandsvennen.

VITENSPORTEN: Undersøkelser viser at ballspill, utholdenhet og styrke er de aktivitetene elever i den norske skole møter aller mest i kroppsøvingsundervisningen, mens aktiviteter som friluftsliv, dans, og moderne/alternative aktiviteter gjøres lite. Flesteparten av elevene er veldig fornøyd og trives med et fag bestående av mye idrett og ballspill. I den nye læreplanen for kroppsøvingsfaget er det derimot en dreining bort fra idretten, noe som har ført til faglig uenighet og kritikk. Enkelte stiller spørsmål om hvorfor man skal nedtone idretten når det er så populært?

Spørsmålet er legitimt å stille, men jeg mener likevel at endringen i den nye læreplanen lar seg forsvare. De samme undersøkelser som får fram at flesteparten av elevene liker «idrettspreget» kroppsøving, viser nemlig at 8–12 prosent av elevene misliker og endatil hater faget. Dette er i hovedsak elever som mangler erfaring fra idretten eller er lite fysisk aktive på fritiden.

Paradoks

For et obligatorisk skolefag som har som formål å inspirere til livslang bevegelsesglede og en fysisk aktiv livsstil ut fra elevenes egne forutsetninger, virker det paradoksalt at nettopp de elever som ikke er glade i idrett og fysisk aktivitet fra før, er de som misliker faget mest. Denne gruppen med elever møter med andre ord en undervisning som ikke tar hensyn til individuelle forutsetninger, og som dermed bryter med prinsippet om en inkluderende opplæring. Dette er problematisk fordi mange av disse elevene dropper ut av faget med de konsekvenser dette har for vitnemål og videre utdanningsløp. For mange er dette et stort skritt mot utenforskap.

På lik linje med andre skolefag foreskriver læreplanen at kroppsøving er tiltenkt å være et læringsfag for alle elevene. Men hva er det elevene skal lære? Læreplanen foreskriver at elevene skal lære seg å samspille med andre, øve og delta i dans, friluftsliv, idrettsaktiviteter og andre bevegelsesaktiviteter. Det er med andre ord ikke aktivitetene fotball, volleyball, turn eller badminton elevene skal lære. Aktivitetene skal derimot brukes slik at elevene utvikler allsidig bevegelseskompetanse.

Hvilke aktiviteter som gjøres er med andre ord av mindre betydning. Poenget blir hvordan læreren jobber pedagogisk med aktivitetene for å utvikle elevenes kompetanse. I læreplanen spesifiseres det ikke hvilke idretter eller danser som skal brukes i undervisningen, og heller ikke noe om vektingen av disse. Lærere kan derfor fremdeles velge å bruke mye tid på idrettsaktiviteter.

Samtidig understreker læreplanen at elevene skal møte et variert bevegelsesutvalg. Å bruke mer tid på aktiviteter som friluftsliv, dans, cricket, yoga, spikeball, eller tai chi – aktiviteter mange elever trolig har mindre erfaring med fra fritiden – har derfor trolig et stort potensial når elevene skal lære å samspille og oppøve allsidig bevegelseskompetanse i kroppsøving

Spill hverandre gode

Slik jeg leser læreplanen, mener jeg mer av undervisningen burde kunne foregå som tennis à la Gunnar Breivik og Arne Næss. De spilte ikke tennis i tradisjonell forstand med poeng for å vinne matchen, noe som hadde vært helt meningsløst tatt i betraktning aldersforskjellen (30 år) og derav ferdighetsnivået deres. Poenget med deres tennisspill var at de skulle spille den andre spilleren god. Ballene de slo over nettet skulle likevel ikke være for lette for den andre å returnere, men heller ikke for vanskelige. Serven kunne man ta fra hvor man ville, og det viktigste var å ha mest mulig spill.

Når de var ferdige med «kampen», var ingen taper eller vinner, og begge kunne gå hjem fornøyde med dagens prestasjon. Det var ikke spillet tennis de to bedrev, men en tennisinspirert lek. På lik linje med eksempelet jeg her trekker fram, legger den nye læreplanen tydeligere vekt på at undervisningen i kroppsøving skal bestå av mer lek, og at elevene skal lære å anerkjenne ulikhet og inkludere medelever ved å «spille hverandre gode».

Erik Aasland er førsteamanuensis ved UiA. E-post: erik.aasland@uia.no. Foto UiA

Les flere innlegg i Vitensporten:

E-sport, mer enn gaming

Idrett og sport – er det det samme?

Friluftsliv – når alt håp er ute?

Hvorfor er ikke kvinnefotball mer populært?

Dette betyr de nye aktivitetsrådene for deg

Kajakkpadling er enklere enn du tror

Tid for å bevege en hel nasjon

Slik lærer vi barna å svømme tidligere

Hei, trener, snakk med meg!

Hva gjør de beste fotballspillerne i kamp og trening?

Hva gjør alle kampene med stjernespillernes kropper?

Er idrettsforskning gull verdt?

Dette kan påvirke OL-prestasjonene

Dert er lurt å spille på lag med dommeren

Verdens beste idrettsmodell?

Personlig trener: Fra frynsete rykte til seriøs utdanning

Friidrett fra antikkens Hellas til NM på Kristiansand stadion

Tren hjernen ved å trene kroppen