Steg for steg - fvn.no

Vitensporten er et samarbeid mellom Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving ved Universitetet i Agder (UiA) og Fædrelandsvennen.

VITENSPORTEN: «Tap for all del ikke lysten til å gå: jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag og går fra enhver sykdom; jeg har gått meg til mine beste tanker og jeg kjenner ingen tanke så tung at man ikke kan gå fra den.» Søren Kierkegaard.

Regelmessig fysisk aktivitet er forbundet med en rekke helsegevinster og er i dag et underbenyttet folkehelsetiltak. Aktivitet reduserer blodtrykket, påvirker kolesterolet gunstig og bedrer blodsukkerreguleringen. Dette er noen av mekanismene som gjør at regelmessig fysisk aktivitet reduserer risiko for livsstilssykdommer som type 2 diabetes, hjerte- og karsykdom, noen typer kreft og risikoen for tidlig død, samt påvirker psykisk helse positivt, bedrer fysisk funksjon og reduserer trolig risikoen for demens (1, 2).

Nyere forskning har også vist at regelmessig fysisk aktivitet er viktig under en pandemi. En gjennomgang av i underkant av 50.000 voksne med en covid-19-diagnose viste at inaktive individer hadde omtrent dobbelt så stor sannsynlighet for alvorlige sykdomsforløp (sykehusinnleggelse eller død) sammenlignet med aktive individer (3).

Dramatisk endring

For lite bevegelse er en trussel mot folkehelsen og omtales som en global pandemi. Derfor er det viktig at vi har god oversikt over denne risikofaktoren. Norge er et av få land som regelmessig kartlegger aktivitet, og resultater viser at andelen som oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet er størst blant de yngste barna, men faller med økende alder. Bare én av tre voksne oppfyller anbefalingene og en stor del av hverdagen vår består av stillesittende aktiviteter. Hvordan dette var før er vi ikke sikre på, men vi lever i et samfunn som har endret seg dramatisk.

Daglig fysisk aktivitet er under angrep av trender som digitalisering, skjermbruk og automatisert transport. I et forsøk på å undersøke hvordan moderne teknologi har påvirket vårt daglige aktivitetsnivå undersøkte forskere en gruppe Amish-folk. De er kjent for å leve i bondesamfunn og lever slik vi gjorde for 150-200 år siden, uten bil, tv, oppvaskmaskin og smarttelefoner. Denne gruppen voksne gikk i snitt 15.000-20.000 skritt per dag (4). Tilsvarende tall fra Norge indikerer at vi i dag går omtrent 8000 skritt per dag (5).

All bevegelse hjelper

Nyere forskning avdekker et sterkere dose-respons-forhold mellom fysisk aktivitet og helse enn vi tidligere har observert. Viktigheten av å gjøre noe trer tydeligere fram. All bevegelse teller, selv lett fysisk aktivitet (f.eks. spaserturer) bidrar til å redusere risikoen for tidlig død og total mengde fysisk aktivitet ser ut til å være viktigere enn intensiteten (6). En norsk undersøkelse viste en halvering av risiko for tidlig død dersom man sammenlignet dem som tok i snitt 6000-8000 steg per dag med dem som tok mindre enn 6000 steg per dag (5).

Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv vil en investering i aktive liv være en god investering. Vi vil blant annet stå lenger i arbeid, være selvhjulpne lenger og behovet for helse- og omsorgstjenester vil bli redusert. Men vi trenger hjelp, for atferdsendring er komplisert og tar lang tid.

En av nøklene til varig endring for deg og meg er at vi finner noe vi liker å drive med og noen vi kan gjøre dette sammen med, og at vi ikke overdriver med tanke på mengde eller ambisjonsnivå. På systemnivå vet vi at tilrettelegging på hverdagsarenaer som barnehage, skole, helse- og omsorgssektoren og i nærmiljøet har en effekt. Eksempelvis er mangel på trygge og tilgjengelige områder for bevegelse i nærmiljøet et hinder for oss. Økt grad av tilrettelegging for gåvennlighet bør være et naturlige tiltak som følge av dette, med gangavstand til daglige gjøremål, parker, stier, gang- og sykkelveier i nærheten av hvor vi bor.

Referanser:

1. Warburton DE, Nicol CW, Bredin SS. Health benefits of physical activity: the evidence. CMAJ. 2006;174(6): 801-9.

2. Aarsland D, Sardahaee FS, Anderssen S, Ballard C. Is physical activity a potential preventive factor for vascular dementia? A systematic review. Aging Ment Health. 2010;14(4): 386-95.

3. Sallis R, Young DR, Tartof SY, Sallis JF, Sall J, Li Q, et al. Physical inactivity is associated with a higher risk for severe COVID-19 outcomes: a study in 48 440 adult patients. Br J Sports Med. 2021;55 (19): 1099-105.

4. Bassett DR, Schneider PL, Huntington GE. Physical activity in an Old Order Amish community. Med Sci Sports Exerc. 2004;36(1): 79-85.

5. Hansen BH, Dalene KE, Ekelund U, Wang Fagerland M, Kolle E, Steene-Johannessen J, et al. Step by step: Association of device-measured daily steps with all-cause mortality-A prospective cohort Study. Scand J Med Sci Sports. 2020;30(9): 1705-11.

6. Ekelund U, Tarp J, Steene-Johannessen J, Hansen BH, Jefferis B, Fagerland MW, et al. Dose-response associations between accelerometry measured physical activity and sedentary time and all cause mortality: systematic review and harmonised meta-analysis. BMJ. 2019;366:l4570.