«Friluftsliv for mine tanker»

Vitensporten er et samarbeid mellom Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving ved Universitetet i Agder (UiA) og Fædrelandsvennen.

VITENSPORTEN: Tittelen er hentet fra Henrik Ibsens dikt «Paa Vidderne» som ble utgitt i 1859, og dette var første gangen at ordet friluftsliv ble tatt i bruk i norsk skrift. Hovedpersonen i «Paa Vidderne» er en ung og fri dikter som drar til fjells for å kunne beskue menneskene og bygdesamfunnet ovenfra. Nasjonalromantikken var dominerende i Norge (og hele Norden) i denne perioden, og i likhet med andre diktere, samlere og malere var Henrik Ibsen opptatt av å beskrive hvor vakkert og unikt landet vårt er.

Det er imidlertid ikke alle som kjenner til at en av vårt lands fremste diktere også var ei ordentlig fjellgeit (man gjør seg vel fortjent til den betegnelsen etter en to måneders samlerferd sommeren 1862 med skinnsekk og fiskestang på ryggen, fra Christiania over Sognefjellet, via Sunnmøre og Romsdalen og tilbake til hovedstaden….)!

Mer aktuell enn noensinne

Drøye 150 år senere er ordet friluftsliv og ikke minst den norske friluftslivstradisjonen trolig mer aktuell enn noen gang. Ikke bare skyldes dette en pandemi som (i positiv forstand) har bidratt til å åpne opp øynene våre for den vakre, mangfoldige og varierte naturen landet vårt tilbyr, men det blåser også en grønn vind i samfunnet for tiden.

Vi er opptatt av kortreist mat, lokale tradisjoner og at avtrykket vårt som synliggjøres gjennom reise- og forbruksvaner, skal være bærekraftig. Nyere forskning har imidlertid pekt på at den norske friluftslivstradisjonen må være oppmerksom på noe som kan fremstå som et bærekraftsparadoks. Det viser seg nemlig at det å drive med friluftsliv er den tredje verste aktiviteten man kan holde på med i et klimaperspektiv.

Skolen er også opptatt av grønne og bærekraftige verdier, og undervisning i natur og nærmiljø har lang tradisjon i skolen. Det er likevel rimelig å hevde at det er leirskoletradisjonen og valgfaget friluftsliv som har ivaretatt mulighetene for å undervise friluftsliv i skolen de siste tiårene. Med Kunnskapsløftet 2020 er det imidlertid ikke tvil om at friluftslivet nå og fremover skal ha en enda mer sentral posisjon i skolen enn tidligere.

Uteaktiviteter og naturferdsel sentralt

I den nye læreplanen for kroppsøvingsfaget inngår Uteaktiviteter og naturferdsel som ett av tre sentrale kjerneelementer i faget. Naturopplevelse, bærekraft og trygg læring er viktige dimensjoner i kompetansemålene som omhandler undervisning i skolens naturlige nærmiljø. I og med at læreplanen er et styringsdokument som er forpliktende for skolens og lærernes faglige valg, kan vi derfor forvente at elever i den norske skolen blir godt kjent med nærnaturen sin i årene fremover.

Dette gjelder ikke bare for kroppsøvingsfaget. Bærekraftig utvikling er blant de sentrale tverrfaglige temaene som skal være synlig i alle fag. Det er derfor ikke unaturlig at læreren i mat og helse eller naturfag flytter deler av undervisningen utendørs for at elevene skal utvikle en kompetanse som støtter opp om elevenes evner til å ta ansvarlige valg, samt å handle etisk og miljøbevisst.

Men hvilke tanker skal skolen ha om friluftsliv? Hvordan skal lærerne lykkes med å gi elevene gode naturopplevelser, og at disse opplevelsene samtidig vil stimulere til at de oppsøker naturen og friluftslivet i et livslangt perspektiv?

En grunnleggende tanke er at læringsaktiviteter i naturen har stor betydning for elevenes lærings- og danningsprosesser. Naturmøtet legger til rette for at elevene får mulighet til å møte hverandre på mange ulike nivåer og å oppdage ulike sider ved hverandre. De mange uformelle arenaene utenfor klasserommet virker også å være spesielt godt egnet for å etablere gode relasjoner mellom elever og lærere.

Grunnleggende friluftslivsferdigheter

Turglede og bevegelsesglede bør være nøkkelord i elevenes utforsking av nærnaturen. Læreren må formidle dette gjennom kroppsspråket og slippe til kreativitet og lek! Samtidig kan ikke bare læreprosessen til elevene handle om å bli kjent med mange uteleker. Kompetansemålene i den nye læreplanen peker på at elevene skal lære noen grunnleggende friluftslivsferdigheter.

Å kunne bruke klær etter vær og forhold, å bruke kart for å orientere seg i naturen og å gjennomføre selvberging i vann er eksempler på ferdighetene som skal læres. Dette utfordrer skolens ledelse på friluftslivslærerens profesjonalitet. Skoleledelsen må stille krav til at det er utdannende kroppsøvingslærere med kvalifisert faglig og pedagogisk kompetanse i friluftsliv som skal undervise i nærmiljøets natur.

Erfaringer fra eget private friluftsliv er ikke tilstrekkelig i seg selv, og for å styrke den faglige og pedagogiske kyndigheten i friluftslivsundervisningen bør man aktivt lære av dyktige kolleger, eller ta et praksisopphold i den lokale speiderforeningen, kystlaget eller kanskje ved en lokal naturskole.

Undringsglede

En naturopplevelse kan være ganske kompleks, og to elever kan være helt uenige om naturopplevelsen var god eller dårlig. Bjørn Tordsson, som fikk Friluftslivets hederspris i 2021, er opptatt av at vi må la naturen tale til oss. Det handler om å åpne elevenes sanser og å vekke nysgjerrighet for naturens kvaliteter og væremåter.

En god naturopplevelse skal vekke undringsgleden og da må man lære å se med barnets blikk og å følge med på deres interesser og hvordan de bruker sansene sine. Barnas øyne er åpne, og de er ikke påvirket av de samme mønstre og filtre som vi voksne sanser naturen gjennom. Dette er et fint perspektiv å ta utgangspunkt i for læreren, det handler om å gi elevene frihet til å bevisstgjøre sine opplevelser i naturen gjennom å sette egne ord på dem!

Det er dermed å håpe at det blir godt synlig for foreldre og alle som er interessert i det pedagogiske innholdet i skolen, og at elevene får mange gode naturopplevelser de neste årene. Opplevelser med fokus på naturglede og verdiorientering. Lykke til!