Hva gjør de beste fotballspillerne i kamp og trening?

Vitensporten er et samarbeid mellom Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving ved Universitetet i Agder (UiA) og Fædrelandsvennen.

VITENSPORTEN: Etter endt fotball-EM har UEFA som sedvanlig publisert statistikk for både lag og individuelle spillere på sine hjemmesider. Man kan blant annet kikke på antall mål og målforsøk, nøyaktighet i pasninger og taklinger. I tillegg kan man også lese av topphastigheten til spillere, og hvor langt de har beveget seg på banen.

Historisk sett har treningsbelastning og fysisk prestasjon i kamp kun blitt subjektivt vurdert ved hjelp av trenerens observasjoner. Utvikling av ny teknologi, spesielt inntoget av GPS i idretten har gjort det enkelt å samle inn objektive data for dette formålet slik at man har mer kvantifiserbare tall å forholde seg til. Slik har trenere og støtteapparatet fått enda et verktøy i verktøykassen mot målet om å forbedre prestasjonen.

Omdiskutert sammenheng

Men der antall mål og pasningsnøyaktighet har en ganske åpenbar kobling til fotballprestasjon, er sammenhengen mellom fysiske variabler og fotballprestasjon mer omdiskutert. Det imidlertid klart at fotballen på toppnivå har utviklet seg mye også på det fysiske aspektet de siste årene.

Tall fra sju sesonger i Premier League [1] viste blant annet en økning på 35 prosent i hvor mye spillerne sprintet i løpet av kamp fra første til siste år med målingene. Dette viser at de fysiske kravene i kamp er i utvikling, og at fysiske egenskaper i fotball har blitt viktigere med årene. Men kan vi bruke disse tallene til å si noe om fotballprestasjonen?

Tallene fra sommerens EM viser ingen åpenbare mønster om at de som løper mest vinner kampene. For eksempel løp spillerne på vinnerlaget Italia omtrent 120 meter per minutt de var på banen. Det samme gjorde også spillerne på Ungarn og Nord-Makedonia, som ikke kom seg videre fra gruppespillet.

Høy kvalitet

Heller ikke toppfarten til spillerne ser ut til å skille seg stort mellom topp- og bunnlagene. Toppfarten som er målt i årets EM var 33.8 km/t, som både Spinazzola (Italia) og Négo (Ungarn) nådde. Det skal sies at kvaliteten på alle lagene og alle spillere er meget høy i et EM-sluttspill, slik at det er vanskelig å snakke om nivåforskjeller i dette tilfellet. I tillegg er det begrenset med informasjon Uefa publiserer (kun distanse og toppfart), som er målt ved hjelp av videoanalyser.

Forskning på feltet viser heller ikke de store forskjellen i fysiske krav mellom ulike nivåer, men noen studier viser at spillere på høyere nivå løper noe mer i høyere fart. Så hvorfor er det så mye fokus på disse målingene, og hvorfor samler fotballklubber inn masse data fra GPS og videoanalyser? Jo, målet er som det meste annet innen toppidrett: å øke prestasjonen til spillerne og laget. Men det er dessverre ikke slik at det å gjøre målingene i seg selv vil være prestasjonsfremmende.

Målingene er et verktøy for å få bedre kontroll over treningsarbeidet. Ved hjelp av slike målinger over tid har trener og støtteapparatet mulighet til å få større innsikt i de ulike spillernes treningsbelastning og hvordan de tilpasser seg til denne belastningen. Samtidig har de med denne teknologien et objektivt verktøy for å vurdere spillernes fysiske prestasjoner i kamp.

Med gode referanser kan denne informasjonen brukes til å avdekke sterke og svake sider ved spillerne. Dette er også viktig informasjon i den videre planleggingen av treningen slik at den enkelte spiller kan trene på det som er optimalt for å oppfylle akkurat denne spillerens rolle i laget.

[1] Barnes, C., Archer, D.T., Hogg, B., Bush, M., and Bradley, P.S. (2014). The evolution of physical and technical performance parameters in the English Premier League. Int J Sports Med 35, 1095–1100.