En person som medvirker til drap kan få samme straff som den som utfører selve drapshandlingen. Juridisk er drap og medvirkning til drap likestilt.

Onsdag og torsdag ble fire menn pågrepet og siktet for forsettlig drap eller medvirkning til drap på Tina Jørgensen høsten 2000. ## Nekter straffskyld

Alle fire nekter straffskyld etter siktelsen. En utfordring for påtalemyndigheten er å bevise hvilke rolle de fire har hatt, nå 15 år etter drapet.

Aftenbladet har snakket med to eksperter på strafferett om medvirkning til drap.

— Hva vil det si å medvirke til drap?

— Vi skiller gjerne mellom fysisk og psykisk medvirkning. Et typisk eksempel på fysisk medvirkning vil være en person som bidrar til å skaffe utstyr eller bistår i gjennomføringen av drapshandlingen. Et eksempel på psykisk medvirkning kan være en person som oppfordrer vedkommende til å gjennomføre forbrytelsen. Forutsetningen for medvirkning er at du blir en nødvendig betingelse for at forbrytelsen fant sted, sier Jon Petter Rui, som er professor i strafferett ved Universitetet i Bergen.

— For det første må det være en årsakssammenheng mellom ditt bidrag og slutthandlingen. Det vil si at ditt bidrag på en eller annen måte må resultere i drapet. For det andre må det være et subjektivt forsett. Det vil si at du må se på det som overveiende sannsynlig at din medvirkning fører til drap. Hvis du kjører en person til et sted og finner det overveiende sannsynlig at han skal drepe en person på dette stedet, kan du bli dømt for medvirkning til drap. Du kan også bli dømt for medvirkning ved psykisk tilstedeværelse som fremmer den handlingen som er begått. Et eksempel kan være en person som roper: "Drep henne, drep henne", sier Asbjørn Strandbakken, som er professor i strafferett ved Universitetet i Bergen.

Passivt

- Kan en person bli dømt for medvirkning til drap hvis han passivt er til stede på et drapssted uten å gripe inn?

— Det er en vanskelig problemstilling i rettspraksis, og det må alltid vurderes konkret i hver sak. Bestemmelsen om medvirkning rekker relativt vidt. I utgangspunktet må man ha bidratt positivt til handlingen, og det er vanskelig å dømme folk ved passiv tilstedeværelse. Men folk kan dømmes for passiv medvirkning, sier Strandbakken.

- Kan man dømmes for medvirkning til drap dersom man bidrar til å skjule et lik?

— Nei, for da kommer medvirkningen etterpå. Men det kan rammes av andre straffebestemmelser. Hvis man bidrar til å skjule et lik, har man ikke bidratt til selve handlingen. Da kommer medvirkningen etter at handlingen er slutt, med mindre det på forhånd er avklart at man skal skjule liket og man kjenner handlingsforløpet. Da kan man dømmes for medvirkning, sier Strandbakken.

— Hvis vedkommende kommer inn i hendelsesforløpet etter at drapet har skjedd, kan de ikke dømmes for medvirkning til drap. Men det kan rammes av andre straffebestemmelser, sier Rui.

Samme strafferamme

- Hvordan er det med beviskravet for medvirkning til forsettlig drap?

— Det er akkurat det samme som for drap. Faktum må være bevist utover en hver fornuftig tvil, og det må være et subjektiv forsett, sier Rui og Strandbakken.

- Hva med strafferammen?

— Strafferammen for forsettlig drap og medvirkning til drap er den samme, det vil si 15 år. I straffeutmålingen kommer det an på hva slags rolle man har hatt, sier Rui.

— En person som dømmes for medvirkning kan også få strengere straff enn den som utførte drapet. En person som medvirket til Hadelandsdrapene i 1981, ble dømt til strengere straff enn en av de to gjerningspersonene, sier Strandbakken.

I Orderudsaken ble fire personer dømt for medvirkning til overlagt trippeldrap i 1999 uten at det ble avklart hvem som utførte drapene.