Basma fikk 40 landskamper i perioden 1995-2005, og var på et RBK-lag som spilte mesterliga år etter år. I dag jobber han med nettopp barne— og ungdomsfotballen.

– Bort med resultatfokuset og prioriter prestasjonsfokus. Jeg er opptatt av en kvalitetsheving på trenersiden i breddeklubbene. Foreldre og andre ildsjeler må få enda større muligheter til skolering , sier Basma til Adresseavisen.

– Toppklubbene må i større grad engasjere seg i trenerutvikling i norsk barne- og ungdomsfotball enn ren spillerutvikling. Skolerer du en trener hjelper du 15 spillere, vi trenger bredden i norsk fotball, fortsetter han.

39-åringen la opp i 2008, og har siden tatt trenerkurs, vært assistenttrener i Ranheim og hatt styreverv i RBK. Det siste året har han jobbet som trenerutvikler i Trøndelag fotballkrets.

Les også:

400 på kurs

Basma har reist mye rundt i distriktet, og har etter hvert fått et godt bilde av hvordan det drives på steder som Kolvereid, Røros – og Sverresborg.

– Det gjøres en enorm innsats av foreldre i breddefotballen. Den norske strukturen med foreldretrenere og mange små breddeklubber skal vi ta vare på. Ungene må trene nærmest mulig hjemmet. Utfordringen er, fortest mulig, å få foreldretrenere opp på ett faglig bra nivå, sier han.

Basma mener at skolerte trenere vil holde spillerne fotballinteresserte lenger.

I Trøndelag har kretsen de siste årene hatt 170 «barnefotballkvelder» en rekke steder. Nå ønsker han at klubbene i større grad engasjerer seg i skoleringen av sine trenere. I fjor var 400 trenere i Trøndelag gjennom kurs på ulike nivåer.

– Det er vi foreldre som har ansvaret for om vi skal ha Norge tilbake i mesterskap. Vi må bidra til å skape gode treningsmiljø; det er disse som skaper spillerne , sier Basma.

– Ikke sultne nok

Den tidligere backen snakker engasjert om morgendagens spillere. Men han har minst like klare tanker om hvorfor Norge ikke har vært i mesterskap siden 2000. Han er enig med toppfotballsjef Nils Johan Semb.

– Jeg har spurt meg om dagens spillere er sultne nok. Generasjonen som var i VM både i 1994 og 1998 hadde en enorm sult til å komme seg opp og fram. De tjente heller ikke like mye penger som dagens spillere gjør. Jeg tror den voldsomme økonomiske veksten i fotballen har gjort noe med den indre drivkraften hos spillerne, sier Basma.

– De har det komfortabelt der de allerede er, og går mer på trening for å forsvare plassen sin enn for å utvikle seg – og komme et steg videre , tror han.