— Hva hadde man gjort i skiforbundet eller håndballforbundet dersom de kontinuerlig ikke kom med i mesterskap? De hadde jo måttet ta noen grep. Fotballen bare fortsetter i samme spor selv om man vet at det ikke er godt nok. Det er helt utilgivelig, sier David Nielsen.

Han mener at det kommer til å gå mellom ti og femten år før Norge har tilpasset seg resten av Europa, og sier at de har en kjempeutfordring foran seg.

- Her vil man at de skal trene med sitt eget lag, bo oppi skogen – og komme ned når man er 15–16 år. Det hadde gått for 10–15 år siden, men ikke nå. Utviklingen i fotballen har vært enorm. Den er ikke like målbar som for en som løper 100 meter eller noen som driver skihopp, men den er der. Vi som reiser rundt og står på feltet med de beste ser at utviklingen har vært vanvittig. Farten, ferdighetene, og ferdighetene i høy fart , sier han, og legger til;

— Fotball er en tøff idrett mentalt. Hvordan skal du klare å komme deg inn på et A-lag om du har vært pakket inn i bomull til du blir 16? I Norge gjør man de unge spillerne en gigantisk bjørnetjeneste.

- Vanskelig å være god

Dansken er nådeløs i sin kritikk.

— Den norske fotballen er på et nivå som er fullstendig latterlig i forhold til andre. Nå er det nytt mesterskap, og nok en gang må nordmenn velge om de skal heie på Sverige eller Danmark.

- Hva må gjøres da?

— For det første så må man begynne mye tidligere. Andre steder i Europa begynner man talentarbeidet i 7-8-årsalderen, i Norge begynner man når spillerne er 13–14 år. Da er det noe som ikke helt stemmer. Man må sette sammen treningsgrupper med talenter fra forskjellige lag, tilby noe ekstra. De beste klubbene gjør dette, og får frem gode spillere hele tiden. Å gjøre dette i Norge er dessverre veldig vanskelig. Det er vanskelig å være god her, alt skal være likt.

- Storklubbene må fange opp talentene

Nielsen presiserer at det ikke handler om å spille med kompiser, at det holder til man er ti år. At det er for useriøst og for mye dall, og at man fra tiårsalderen må gi litt ekstra til de som vil og kan mer. Her mener han at storklubbene må melde seg på.

— Det er Brann sin fordømte plikt å gjøre noe i Bergen. De skal vite om det er en flink åtteåring på Askøy. De skal kunne navnet hans, og vite hva han liker å spise til kvelds. De har gjort tiltak som viser at de er på rett vei, men de er ikke i nærheten. De store klubbene må på banen i mye større grad enn de er nå, sier han.

Den tidligere fotballproffen rister oppgitt på hodet. Han har lenge ønsket et annet opplegg enn dagens.

— Jeg har brukt tre år på å få folk til å forstå dette, men det er stort sett umulig i dette landet. For hver dag som går mister vi unger som kunne vært potensielle toppspillere, sier han.

Nielsen var ikke fan av de nye retningslinjene som foreslo at et lag som leder med tre mål kunne ta ut en spiller til det står uavgjort.

— Da hadde lagene sluttet å score mål etter to mål. Det ville vært barnehage, og det har ingenting med fotball å gjøre. Barn og ungdom vil kjenne på det å vinne, på det å tape – og på å bomme. Det hadde blitt like sløvt som at kamper i norske turneringer avgjøres på myntkast – kun fordi ingen skal bomme i en straffesparkkonkurranse, sier han.

Etter at vi satt fokus på saken er disse retningslinjene fjernet - og står ikke lenger på NFFs sider.