Bern: Det er et naturskjønt og lite land, alt er dyrt og med noen hederlige unntak er det ingen stor idrettsnasjon. Sveits er på mange måter ganske så likt Norge.
Frem til midten av 1990-tallet hadde de, med noen få slumptreff på begynnelsen av århundret, ikke levert noen ting ute på en gressbane. Så bestemte forbundet seg for at de ville bedre landets fotballprestasjoner. Hansruedi Hasler ble ansatt for å få fart på spillerutviklingen og et par politiske vedtak senere begynte resultatene å melde seg.
– Det første jeg gjorde da jeg ble ansatt var å dra til Norge for å se hva dere gjorde. Og nå kommer dere hit for å lære av oss.
Hasler smiler og tar en sluk av espressoen der han sitter på Restaurant Eleven på Stade de Suisse og forteller Aftenposten om hvordan han bygde en struktur for talentutviklingen i landet.
– Hva lærte du i Norge?
–Jeg så to kamper i Norge. U15— og U16-landslaget. Etterpå følte jeg at jeg hadde sett den samme kampen to ganger. 4-5-1, godt organiserte i forsvar og kontringsorientert. Det var ikke min type fotball, men det var interessant å se at man hadde samme filosofi fra U15 og opp til A-landslaget.
Topptilbud til de beste
Hasler likte ikke spillestilen vi hadde her på berget, men han tok med seg ideen om én felles filosofi.
– Jeg besøkte åtte land på den turen. Det er viktig å lære av andre. Jeg tok med meg litt fra hvert land og dro hjem og lagde den sveitsiske måten å utdanne fotballspillere på, sier Hasler.
Den daværende tekniske direktøren i forbundet fikk med seg politikerne til å inngå et samarbeid mellom skolene, forbundet og toppklubbene. Resultatet er i dag 40 fotballakademier landet over, der de mest talentfulle spillerne fra de er tolv år bor, trener og går på skole. Av 15000 spillere på U12-nivå er det 800 som får topptilbudet hvert år. Deretter minsker antallet spillere hele veien opp til de står igjen med 20 mann i A-landslagstroppen.
– Det er der vi separerer grasrot og elite. De største talentene må ha en god trener og en god struktur for å utvikle seg, sier Peter Knäbel, nåværende teknisk direktør i fotballforbundet.
Vil ha jevne kamper
I motsetning til i Nederland, begynner de altså ikke å selektere talentene i Sveits før de er 12 år.
– Frem til det handler det om «fun, fun, fun», sier Knäbel.
– Verdien av uorganisert fotball er enorm når de er barn. Å se hvem som er gode når de er så små er umulig. Men hvis en gutt spiller mye fotball, så er det et godt tegn, sier Knäbel.
I likhet med Norge har de også regler og retningslinjer for styre mot jevne kamper i barnefotballen.
– Frem til de er ti år, så får et lag som ligger under sette inn en ekstra spiller. Det er ikke bra for noen å tape 25–0 og heller ikke bra å vinne så mye. Fra de er ti år spiller lagene i divisjoner inndelt etter nivå på lagene, sier Knäbel.
Vant VM og EM
Sveitsernes politiske vedtak om å forbedre fotballresultatene viser at det går an å hevde seg også for små fotballnasjoner. Reform-95 har gitt resultater. I 2002 vant de U17 EM, i 2009 U17 VM og i 2010 var Sveits det eneste laget som Spania i VM i Sør-Afrika. I tillegg har landets klubblag begynte å hevde seg i Champions League, der Basel blant annet slo ut Manchester United i årets turnering.
– Det har litt med flaks å gjøre. Vi er et lite land og er avhengig av gode generasjoner. Der hadde vi noen generasjoner med tre-fire virkelig gode spillere, sier Hasler noe beskjedent om EM og VM-gullet.
Han mener at utviklingen i landet har stagnert.
– Vi sliter litt. Vi har ikke forbedret oss de siste par årene , mener han.
At Sveits, i likhet med Norge, ikke er kvalifisert for sommerens EM-sluttspill er selvsagt et argument for nettopp det.
– Vi er kanskje på 60–70 prosent av det vi kan få til. Vi drømmer om kvart- og semifinaler i VM, og sånn sett så er det litt skuffende nå, sier Knäbel.
Men i Rio om to år bør vi kanskje se opp for Xherdan Shaqiri og kompani igjen.
