Hovedmistektes tilståelse i tidenes største dopingavsløring får vi nok aldri. Lance Armstrong er en like seig nøtt å knekke i forhør som i Tour de France. Han gir aldri opp kampen. Det har vært hans varemerke.

Sist han ga lyd fra seg var budskapet "min samvittighet er ren". Mannen i den gule ledertrøya tviholder på at han er utsatt for en heksejakt .

Etter at George Hincapie, hans mest trofaste lagkamerat gjennom syv suksessfulle Tour de France, la kortene på bordet er det knapt rom for tvil. Sykkelkongen over alle bedro en hel verden. Så godt som alle som syklet på lag med ham vitner mot sykkellegenden.

Dokumentasjonen ligger nå åpen til lesning for alle og enhver.

Usada har publisert de 1000 sidene med dokumentasjon som nå er oversendt UCI og rettslige instanser. Amerikanerne utøver en nådeløs åpenhet som er vanskelig å forholde seg til for en organisasjon som er vant til å feie problemene under teppet.

Her kan vi lese tilståelsene, se pengestrømmen og danne oss et bilde av et systematisk dopingregime. Armstrong var ikke bare en del av det, han fremstilles som den som fostret og administrerte dette uvesenet.

Noe av dokumentasjonen er grotesk lesning. Som da David Zabriskie sto ved teambussen og sang om EPO til Jimi Hendricks-melodien Purple Haze: "EPO i alle mine årer, nå er ikke ting som før, føler meg rar, men vet ikke hvorfor¿" Eller dokumentasjonen over at Armstrong betalte en million dollar inn på kontoen til Dr Michele Farraris sveitsiske bankkonto. Farrari var Armstrong-teamets rådgiver i EPO-bruk, påstår lagkompisene.

Lance Armstrong ber folk slutte å henge seg opp i fortiden. Han anbefaler oss å se fremover, slik han alltid har gjort. Han bruker sin egen kamp mot kreften og sitt sosiale bidrag for kreftsaken til å skaffe seg troverdighet.

Når Armstrong ber oss flytte fokus og se fremover gir det meg frysninger, for det minner litt for mye om måten flere norske sykkelhelter uttaler seg når dopingspørsmål kommer på banen. Fortiden er noe de helst ikke vil dvele ved.

Uansett hva det blir til med Lance Armstrong, så er den profesjonelle sykkelsporten avslørt som et gigantisk bedrag. Man kan neppe unngå å strippe Lance Armstrong for alle hans titler, men hvem skal man gi titlene til? Ikke den neste på listen, for han var også dopet. Og han bak der, og han på fjerde og femte er også koblet til en eller annen tvilsom lege eller et team som fusket.

Det internasjonale sykkelforbundet (UCI) har en enorm oppgave foran seg med å gjenvinne troverdigheten. Hvor grundig vil de gå til verks? Tør de utestenge alle laglederne og legene som har vært involvert i dritten? Tør de annullere Tour de France-resultatene i mer enn et tiår?

Til syvende og sist handler dette om penger. Det er så mange involverte som lever av de pengene helter som Lance Armstrong genererer. Men hvilke sponsorer tør koble navnet sitt til en sport som bedriver systematisk juks?

Hva står US Postal og RadioSchack igjen for å ha brukt penger på Lance Armstrong?

Ben Johnson, Marion Jones og Johann Mühlegg har stått som de største svindlerne i idrettshistorien. Den dagen Lance Armstrong blir fratatt alle sine titler går han fra å være en av tidenes største idrettsmenn til å bli den største bedrageren.