På dene ene benken: En slu trenerrev. Otto Rehhagel, den genierklærte tyskeren som for to år siden ledet ett grått og gørrkjedelig Hellas til fotballhistoriens mest sjokkerende EM-gull.
På den andre benken: En trener som surfer på en medgangsbølge. Åge Hareide, den rutinerte sunnmøringen som fortsatt har til gode å lede Norge til sluttspill.
I potten: Store muligheter for billetter til neste sommers EM i Sveits og Østerrike.
Tåkelegging
Åge Hareide har vært åpenheten selv som norsk landslagssjef. Det har vært null hemmeligheter, omtrent ingen tåkelegging av fakta og fint lite svadaprat.
I oppkjøringen til kveldens oppgjør mot Hellas har han endret taktikk. Som en kalkulert, sleip og lur kortspiller vil ikke Hareide vise sitt neste trekk. Ikke det første en gang.
Hellas skal ikke få vite noe mer enn det selvfølgelige. Rehhagel skal ikke få noe ekstra. Den norske Akropolis-muren av spillemessige hemmeligheter skal ikke slå sprekker.
Frustrerte grekere
Rehhagels lag er kjent for å legge opp sitt spill etter motstanderen. Kommer motstanderen med en kjapp høyreving, legges det en med sprintfibre på venstrebacken. Stiller de med et fyrtårn på topp, er mottrekket en hodespesialist i midtforsvaret.
Derfor har vi ikke fått vite hvilke 11 norske som skal forsvare nasjonens ære i kveld.
Derfor har vi heller ikke greid å se hvilke taktiske grep som gjøres for å gå rett i strupen på de regjerende europamesterne.
Derfor vandret en gjeng greske journalister hvileløst rundt på gårsdagens Ullevaal-trening uten å få de svarene de var kommet for å få.
I all hemmelighet
Blir det 4-3-3 med Steffen Iversen på kanten, 4-4-1-1 eller kanskje 4-4-2 med bakromssterke Thorstein Helstad på topp sammen med Carew?
Blir Jan Gunnar Solli overraskelsen som indreløper istedenfor Christian Grindheim?
Tør Hareide satse på Daniel Braaten, Bolton-proffen som ikke har vært helt til stede selv om han har vært til stede på landslagstreningene den siste uken?
Noen mener sikkert at det bare er tull å holde kortene skjult på denne måten. Jeg kan ikke fatte problemet med det.
Enorme overraskelser vil det uansett ikke bli, og det er bare snakk om små nyanser i de norske trekkene som planlegges i det skjulte. Valg av spillere er egentlig underordnet. Strategien er mye viktigere.
Hvor høyt skal det presses? Hvordan skal de kunne utnytte de ørsmå sprekkene som finnes i det greske fundamentet?
Som for eksempel de hullene den angrepsvillige høyrebacken Georgios Seitaridis etterlater seg.
Faren er selvsagt at all denne mystifiseringen, og det faktum at spillerne først får laget ved lunsjen i dag, gjør at Norge-Hellas gjøres til noe større og viktigere enn den faktisk er.
Har en overraskelse
Det kan være en tabbe, men det kan også vise seg å være det stikk motsatte akkurat denne gangen. Hareide røper at han har en hemmelighet, men den skal først komme som en overraskelse på Rehhagel når kampen sparkes i gang.
Uansett: En fotballkamp har fortsatt til gode å avgjøres i sin helhet på taktikktavlen. Det er fortsatt de utpå banen som gjør den viktigste jobben.
Selv om det ikke akkurat har vært så veldig lett å skjønne i oppladningen til denne kampen.