MYE ER SAGT , skrevet og ment om Åge Hareides lederstil etter at han breikjeftet og offensiv entret scenen som landslagssjef for 46 måneder siden.
Ett er i hvert fall sikkert når vi i noen avsnitt skal la alt det fotballfaglige snakket ligge:
Åge Hareide er der når spillerne trenger det som mest. Landslagssjefen må åpenbart trykke på de rette mellommenneskelige knappene.
Klar filosofi.
For hvorfor er John Carew blitt en mann som gang på gang ofrer alt for konge og fedreland?
Hvorfor har Brede Hangeland vokst seg så stor i midtforsvaret, hvis vi ser bort fra de to tabbene mot Hellas i forgårs?
Hvorfor slår Morten Gamst Pedersen plutselig til igjen etter å ha vært hele fotballnasjonens hakkekylling i lang tid?
Hvorfor er Thomas Myhre plutselig inne i landslagstroppen igjen som tredjevalg når det vanligvis bare er rom for to keepere?
Er det bare tilfeldigheter? Ville alt dette ha skjedd med en annen sjef med en annen lederfilosofi? Eller er det resultatet av at Åge Hareides menneskelige ballast er av den sorten som gjør ham skikket til å lede en gruppe ut av uføret og inn i en noe av det største en europeisk fotballspiller kan være med på?
I en idrett hvor tilfeldighetene der og da spiller en stor rolle, er ikke svaret på noen av spørsmålene tilfeldig. For over tid jevner det seg ut, da er tilfeldighetenes spill mer et resultat av den grunnmuren som alt er bygd på.
Så får de neste tre kampene vise hvor sterkt fundamentet er.
Viktige samtaler.
Det aller lureste Åge Hareide har gjort, var å dra til Roma, ta en prat med John Carew og motivere giganten fra Lørenskog til å gi alt for Norge. I retur har han fått sin beste, mest oppofrende mann, en spiller som preger gruppen med godt humør.
Thomas Myhre er også en lederskikkelse både på og utenfor banen. Keeperveteranen fikk seg en skikkelig trøkk i skroget med tre tabber i mars-oppgjørene mot Bosnia-Hercegovina og Tyrkia.
Skadet, oppgitt, men likevel målbevisst startet Thomas turen opp av ruinene. Ofte fikk han telefoner fra Hareide. Støtteerklæringen var tindrende klar: Sjefen ville ha førstevalget tilbake i landslagsvarmen så fort som mulig.
Tre gode kamper for Viking var nok. Thomas var tilbake i forbindelse md denne samlingen. Riktignok bare som tredjevalg bak Håkon Opdal og Rune A. Jarstein, men han var tilbake.
Som innpisker.
Og så var det selvsagt også litt sosialterapi for mannen som var hele nasjonens syndebukk etter 2-2 mot Tyrkia i Frankfurt.
Myhre er klar.
Håkon Opdal dummet seg ikke ut mot Hellas, men nok en gang dokumenterte han mangel på den rekkevidden og pondusen som en skadefri Thomas Myhre i toppform har.
Hvis ikke Hareide har en langtidsplan med Myhre, så hadde han ikke hentet ham tilbake igjen allerede nå. Nettopp derfor kan jeg ikke skjønne annet enn at Myhre nærmer seg landslagstrøye nummer 1 igjen hvis han holder seg skadefri og fortsetter å spille godt mellom Viking-stengene.
Derfor, Hareide:
Gjenreis Myhre som førstevalg når EM-billettene skal sikres. Han kan fort vise seg å bli nøkkelspilleren