De er ikke eldre enn fem år, det store nye byggefeltet i Dvergsnessvingen i Randesund, og da Bertil og Anita flyttet inn bodde de mer eller mindre på en byggeplass. Men selv om det var kaotisk rundt, var de to aldri i tvil om at det var her på Dvergsnes de ville bo. Selv ikke etter å nettopp ha ferdigstilt en flunkende ny enebolig i Anitas hjemby, Grimstad.

— Det var jeg som savnet Kristiansand mest, og da jeg så sjøutsikten her var jeg aldri i tvil om at vi måtte hit, avslører Anita.

Den perfekte utsikten: Anita og Bertil var aldri i tvil da de så tomta med denne utsikten for fem år siden. Selv om de nettopp hadde bygget ferdig et hus i Grimstad, pakket de raskt snippeska og flyttet tilbake til Kristiansand. Foto: Reidar Kollstad

Boligene kom raskt

Selv om det var uferdig da paret flyttet inn som noen av de første, gikk det bare et års tid før både 26 tomannsboliger, lik den Trollsås-Johansen-familien har, og 20 eneboliger sto klare i Dvergsnessvingen.

— Da jeg så sjøutsikten her var jeg aldri i tvil om at vi måtte hit.

Anita Trollsås-Johansen

De siste ti årene har områdene Dvergsnes og Odderhei eksplodert i forhold til utbygging, og beboerne har strømmet på i rekordfart. Boligfeltene er svært attraktive, og representerer en helt ny og moderne form for sørlandsidyll. Tradisjonelle hvite trehus er byttet ut med mørkmalte funkisboliger som ligger tett i tett med små egne hagelapper og grønne fellesområder. Den store plassen innbyr til lek og har trukket mange barnefamilier.

— Å sykle i gata, svarer Bertil og Anitas eldste sønn Lukas på spørsmål om hva som er det beste med å bo i Dvergnessvingen.

Stor boltreplass: Guttene koser seg på trampolina i hagen. I Dvergsnessvingen løper ungene inn og ut av hagene til hverandre mer eller mindre som de ønsker. F.v.: Lukas Trollsås-Johansen, Sølve Ekeberg, Jakob Trollsås-Johansen og Osmund Emil Erøy. Foto: Reidar Kollstad

Det beste for barna

Og foreldrene er enige i at trygghet for barna og gode og tette bånd naboene imellom er mye av grunnen til at de trives så godt.

— Det er et veldig barnevennlig strøk, og det var viktig for oss.

Moderne idyll: Når sola skinner er det vanskelig å ikke kose seg i hagen til Anita Trollsås-Johansen og Bertil Johansen. Foto: Reidar Kollstad

Her er det barn i alle hus og mange voksne rundt. Selv om vi ikke kjente noen av naboene da vi flyttet hit, ble de raskt gode venner, sier Anita.

I naboens hage: Lukas Trollsås-Johansen har fritt fram for å spille fotball i naboens hage. Man må like å omgås naboene i Dvergsnessvingen, da husene ligger tett i tett. Foto: Reidar Kollstad

Dvergsnessvingen arrangerer mye felles. 17. mai-fester med åpne hus, nyttårsaften, og julefeiring. Nå har også nabolaget fått sitt helt egne mikrobryggeri i garasjen til Bertil, som jevnlig arrangerer bryggekvelder hvor de lager opptil 120 liter øl.

— Bryggekveldene er noe hyggelig og sosialt hvor vi samles rundt en felles interesse for ølbrygging.

Bertil Johansen

— I stedet for pokerlag, så har vi bryggeriet. Bryggekveldene er noe hyggelig og sosialt hvor vi samles rundt en felles interesse for ølbrygging, sier Bertil.

Ved den store gryte: Svingen-ølet skal visstnok være av ypperste kvalitet. Bertil Johansen og co legger ned mye sjel i bryggingen. Foto: Privat
Svingen bryggeri: Bertil Johansen og noen kamerater fra nabohusene har startet sitt eget mikrobryggeri i Bertils garasje. Der produseres opptil 120 liter med Svingen-øl på hver bryggekveld. Foto: Privat

Treningsfokus

I litt kontrast til guttas ølbrygging står en annen felles interesse veldig høyt hos naboene i Dvergsnessvingen, nemlig trening. Og da menes trening av den litt ekstreme sorten. I nabohuset til Anita og Bertil bor lederen for Kristiansand Triathlon Klubb, Susanne Egilstad, og hun er ikke vond å be når det kommer til å arrangere felles treningsøkter. Lange heseblesende løpeøkter, helst i kombinasjon med både svømming og sykling, og gjerne med utgangspunkt i Susannes egen hage.

Gode naboer: Det blir ofte skravling over hekken i Dvergsnessvingen. Her er det Anita Trollsås-Johansen og Bertil Johansen som slår av en prat med nabo og venninne Linda Aavatsmark og baby Joans Aavatsmark. Foto: Reidar Kollstad

— Det er nok et litt i overkant sporty nabolag, vil jeg si. Det er mange felles løpegrupper og generelt trener folk veldig mye her. Noen driver jo på et ganske ekstremt nivå med Triathlon og ultraløp, men selvfølgelig ikke alle. De fleste som bor her har likevel trening som en stor interesse, sier Anita.

Og selv om det av og til kan føre til litt intern konkurrering beboerne imellom, forsikrer hun om at det aldri går så langt at det blir nabokrangler ut av det.

— Nei, litt intern kniving kan det bli. Men det er definitivt det sosiale ved øktene som er det viktigste, sier hun.