Det har hendt de har hatt storskjerm på parkeringsplassen også, under store idrettsarrangementer. Som regel med noe godt i glasset.
— Livet er for kort til å ha det kjedelig, slår Elisabeth Bergheim fast.
Afterski
Utsagnet er symptomatisk for gjengen vi treffer i solsteiken i hagen hennes på toppen av Justlia. Utsikten over Topdalsfjorden og Gillsvann er upåklagelig. Her pleier naboene å ha afterski hver påskeaften. I fjor grillet de en hel gris. Denne påsken gikk de imidlertid rett på pubrunden i byen.
— Vi har ikke hytte, og så må vi jo være sammen med naboene, sier Aina Birkeland. Hun er nordfra og ser ingen grunn til å lete etter snøen når den endelig finner det for godt å forsvinne.
Ingen av naboene i hagen til Bergheim hadde planer om å bli lenge på Justvik. Nå er de enige om at de ikke flytter herfra før sykehjemmet er neste stasjon.
Harry plass
— Justvik var en harry plass, sier Elisabeth. Alfhild Solvik har bodd her siden hun var tre år og utbyggingen på Justvik var i sin spede begynnelse. Hun har opplevd at Justvik har endret seg fra å være en belastet bydel til å bli en bydel det er veldig trivelig og bra å bo i.
— Men vi trenger ikke ha Tesla her, heller, kommenterer Elisabeth.
To ganger Svein og Elisabeth
Det er nokså tydelig at Elisabeth og Svein Bergheim har en finger med i mye av det som skjer i Justlia. Sammen med paret i nabohuset, som også heter Svein og Elisabeth, med etternavnet Thorsen, men som er på ferie og som dessuten skal flytte.
Da familien Bergheim flyttet inn i huset på toppen for 11 år siden, fant de to naboparene ut at de hadde lyst til å arrangere en fest. Men siden det var litt lite med de fire, inviterte de like godt hele nabolaget. Det har utviklet seg til den årlige gatefesten andre helga i august, der det sist sommer kom over hundre mennesker og folk lå i husvogner og campingvogner på parkeringsplassen utenfor butikken. De har fast gatefestband, Radioplay, som spiller til dans, de har partytelt i oppkjørselen og grilling på parkeringsplassen.
Gatefest i oppkjørselen
— Kan hele Justvik komme, om de vil?
— Åh, tenk så gøy det hadde vært! Det er vel ikke farlig om man blir kjent med noen nye, sier Elisabeth, som gjerne legger lapper i postkassene eller melding på Facebook når noe skal skje i Kvasleveien.
Mannen hennes er den kjente sykkelentusiasten og spilloppmakeren Svein Bergheim. Han setter vannslangen ut av baderomsvinduet og lager skøytebane på parkeringsplassen for ungene om vinteren. Også der er alle velkomne.
— Han blir jo lei seg hvis ikke folk kommer, bedyrer kona.
— Jo, vi er veldig barnslige. Så barnslige at det litt flaut for tenåringsbarna, slår hun fast og får et bekreftende blikk fra sønnen Magnus på 13. Kvasleveien ligger i Justlia - et område som ble bygd ut med eneboliger på slutten av 1960-tallet. Men av gjengen i hagen er det bare Elisabeth som bor i Kvasleveien, de andre er fra Grostølveien, Justlia og Jærneskollen.
— Nå er det lite utskiftning her, forteller de. - Det hender folk bytter hus, men de fleste blir i bydelen.
Glemt av kommunen
Alfhild, Justvik-veteranen, pleier imidlertid å si at «Vårherre har husket oss, men kommunen har glemt oss».
Men det bedrer seg. Nå skal skolen bli helt ny om et år eller to. Da håper de også fotballbanen blir oppgradert, Dessuten har de både kirke, butikk og bydelshus. Dessuten har de fjorden og Gillsvann om sommeren, og hele marka med flotte turområder og mange fine vann rett i nærheten.
— Og med den nye veien har vi sykkelsti helt til byen. Så nå føler vi at vi bor sentralt, sier Elisabeth.
Et øyeblikk blir hun faktisk nokså seriøs:
— Det jeg synes er bra her, er at jeg vet hvem jeg kan ringe til hvis jeg trenger hjelp. Naboene, vennene og naturen. Det er Justvik for meg, sier hun.