— Jeg trodde jo at jeg måtte flytte når jeg giftet meg, så jeg havnet på Hånes i tre år - før jeg kom tilbake, forteller Hege Tønnessen (41).
— Og jeg bodde i Høvåg, men flyttet inn på garasjeloftet hos mamma og pappa med tre sønner da jeg ble skilt og bodde der til jeg kjøpte mitt eget rekkehus her på Eg, forteller storesøster Siren Winjor (46).
Sist ankomne Eg-beboer, yngstemann Espen Bakke (33), flyttet tilbake med familien rett før jul, etter å ha bodd noen år på Birkeland.
Godt å komme hjem
— Det var godt å komme hjem igjen, sier han.
— Vi er så heldige. Det blir bare bedre og bedre. Nå har vi hele gjengen samlet her - og det uten at noen av oss kan se hverandres hus, så vi slipper å tenke på om noen følger med på hverandre, sier en fornøyd mamma Solveig Bakke.
Det startet med foreldrene til pappa Gunnar Bakke, som bodde på Sødal og rodde over elva til jobbene på Eg sykehus. Gjennom sykehuset fikk de tilbud om en tomt på Eg, bygde hus i 1956, men ombestemte seg og fortsatte i stedet å ro til jobb. Dermed fikk Solveig og Gunnar overta huset da det unge paret bosatte seg på Eg i 1968. ## Flaut
— I barndommen var det flaut å si at man bodde på Eg. Alle forbandt det med sykehuset. Jeg husker det var «greit» da veien fikk navnet Andreas Kjærs vei, som ingen forbandt noe med, ler Hege.
— Men vi som vokste opp her og kjente alle originalene og pasientene, var jo vant til å omgås dem og lærte masse av det, sier Siren.
— Vi som er fra Eg, vet hvor fantastisk det er å bo her og er glad for alle som ikke har skjønt det. Bare tenk på det - Baneheia er «hagen vår», det er to minutter til byen, og kø eksisterer ikke, sier Hege.
— Det fins vel ikke en by som har en flottere bymark enn Kristiansand, og vi bor midt i den, konstaterer Siren.
— Men alle får lov å låne hagen vår, altså, bare de rydder opp etter seg, fleiper Hege, som ifølge resten av familien løper inn til Bervannet «to ganger om dagen».
— Vi har nemlig satt opp en postkasse der inne, så nå er det konkurranse om å skrive flest ganger i boka, forklarer hun.
De synes det er gøy når karuselløperne nesten hver torsdag i sommerhalvåret oversvømmer området med folk og biler, og de syntes det var gøy med Quart-camp på Egsjordene også.
Stampa skummet hele sommeren
— Det eneste som ikke var så gøy var at de vasket seg i Stampa, for det skummet hele resten av sommeren.
I dag er det ikke så mange igjen på Eg som jobber på sykehuset. Sykehusboligene er solgt, og de fleste tomannsboligene er bygd om til eneboliger. Ifølge de fem bladene Bakke vil «alle» som vokste opp her, gjerne flytte tilbake.
— Så vi føler oss utrolig heldige som bor her, slår de fast.
For det er ikke bare familien Bakke som er en sammensveiset gjeng. De forteller at alle kjenner alle, med unntak av noen av blokkene som har mye gjennomtrekk, og at ungene går inn og ut hos hverandre. De forteller om egen avis, Egsposten, om Lucia-tog for voksne, om julegran-tenning, og om 17.mai-program som varer fra felles frokost til sein kveld. Hege, som har drevet med barnekor i Domkirken og kjenner alle ungene, synes det er koselig å vinke til skolebarna når de går fordi huset hennes hver morgen klokka fem over åtte.
Egen søndagsskolebuss
Men mye har endret seg, også. Da søsknene Bakke vokste opp, var det egen søndagsskolebuss fra Eg til Domkirken hver søndag, og det var tre butikker og en slakter her. Nå er det ingenting. De forteller at etter Baneheia-drapene var kommunen på tilbudssida overfor beboerne på Eg, og at ungene fortalte hva de syntes de trengte.
— Men ingenting har skjedd, så vi føler oss vel egentlig litt stemoderlig behandlet. I vår oppvekst lekte vi aldri i byen, vi hadde mer enn nok å finne på her. Nå må ungene til byen, sier Hege.
— Og veinettet er fra 50-tallet. Dessuten er garasjene her oppe så små at det ikke er plass til moderne biler i dem, så de kan ikke brukes til annet enn lagringsplass. Derfor må bilene stå i gata.
Festlig fritid på Vigvollåsen
Kollektiv sminking
Har de Kristiansands aller vakreste utsikt?