— Her teller vi fingre når vi kommer og når vi går, humrer Kjell Moy. Han sitter sammen med Jens Hagerup, Gerhard Wehus, Endre Nodeland og vaktmester Arild Olsen i snekkerverkstedet under terrasseblokka i Vigvollåsen 8. Rundt dem på hyller ligger planker og materialer sirlig stablet, og på bordet står noen av produktene de har laget ved hjelp av en velholdt maskinpark.

— Det er utrolig hva du kan få til av mønstre med kryssfiner, sier vaktmester Arild Olsen. Etter 25 år i jobben er han en kvalifisert guide på God Helgs besøk i Vigvoll terrasse borettslag. De fem terrasseblokkene er bygd i perioden 1976-78, og Olsen har merket en betydelig miljøforandring de årene han har jobbet her. Til å begynne med var det nemlig litt varierende klientell som holdt til i det nyopprettede boligfeltet på Hånes. Mer om det siden.

F.v. Gerhard Wehus, Kjell Moy, Endre Nodeland (nestleder i Vigvoll Terasse Borettslag), Arvid Olsen (vaktmester) og Jens Hagerup i snekkerverkstedet på Vigvollåsen. Foto: Torgeir Eikeland

I 2016 bor det for en stor del pensjonister i de 224 leilighetene i terrasseblokkene, og miljøet har i mange år nytt godt av sosiale tiltak og fritidstilbud. Keramikkmaling og treningsstudio er to av dem, og i snekkerverkstedet under 8-blokka har de ivrigste ofte tilbrakt hele dagen. Nå er aktiviteten her på vei opp igjen etter en stille periode.

Farlig sag

Og det mangler ikke anekdoter fra dem som har vært med en stund.

— Sigurd skulle alltid være så nær bladet med fingrene, og en dag så, boff, røyk det to fingre, forteller Gerhard Wehus. Han har bodd her i 12 år.

Det har skjedd meget få uhell her i alle årene verkstedet har vært i drift, og derfor blir det husket når det først har gått galt:

— Det viktigste er det sosiale og at vi kan komme sammen og prate, sier Kjell Moy.

— Dette er det beste borettslaget i Norge, slår Endre Nodeland fast. Det er ikke så overraskende at han mener det. Han er nemlig nestformann i borettslaget. Styreleder Oluf Teinum var ikke til stede da God Helg kom på besøk.

Grillfest

Snøen dekker plassen foran blokkene når God Helg er på besøk, men på sommeren er det velholdte plener og bed både foran og bak blokkene. Mye blir gjort på dugnad, og hver blokk organiserer sin dugnadsgjeng.

— Vi hadde grillfest med band her sist sommer, forteller vaktmester Olsen.

Treningsrommet på Vigvollåsen. Anne Lise Wolles Hullett ror, mens Turid Bjorvand løper på tredemølle. Foto: Torgeir Eikeland

De fleste velferdstilbudene finnes i og rundt bomberommet i kjelleren under 16, 14, og 12— blokka. Et velutstyrt treningsrom er i bruk av Anne Lise Wolles Hullett og Turid Bjorvand idet vi kommer forbi. Både romaskin og tredemølle får kjørt seg. Og ett rom lenger inn sitter Kari Berglund Fredriksen og maler keramikk.

Keramikkmaling

— Jeg har bodd her i 21 år, og det var mer plass til keramikkmaling her før, sier Fredriksen. Hun legger ikke skjul på at hun ønsker seg enda mer plass til malingen. Tilbudet er nemlig populært.

Keramikk: Kari Berglund Fredriksen har bodd i Vigvollåsen i 21 år og brenner for keramikkmaling. Foto: Torgeir Eikeland

— Vi har bare plass til seks stykker her, sier hun og peker innover benken.Inne på kontoret forteller vaktmester Olsen skrøner fra gamle dager.

Mopedkjøring

— Tidligere var det en del folk her i området som var riktig glade i andres ting. De byttelånte gjerne, og tok ting fra folk i bytte mot et langt ansikt, flirer han og tar en slurk av traktekaffen.

— Mange irriterte seg over den evinnelige mopedkjøringen fram og tilbake foran blokkene, sier Olsen og forteller om den gangen en mopedist ble spylt med hageslange av en irritert beboer.

Gode historier: Vaktmester Arild Olsen (foran) har mange anekdoter fra sine 25 år i jobben. Vaktmesterassistent Kjell Jerdal var i sin tid med å bygge blokkene i Vigvollåsen. Foto: Torgeir Eikeland

— En dag var det en som gikk tom for bensin rett foran plenen, og han var på vei for å ta noe fra en av kannene til plenklipperen da jeg tok ham på fersken. Etter mye fram og tilbake endte det med at han spurte om han kunne få kjøpt noe bensin av meg. Det hører med til historien at det ikke engang var hans moped.