— Min bestefar var med å bygge husene her, forteller Åse Hanssen, som bor i huset innerst i veien. Hun er fjerde generasjon i familien i dette huset, som de kjøpte da det var nytt i 1922. — Bortsett fra de årene jeg var borte for å gå på skole, så har jeg bodd i det huset, forteller hun. Da hun var liten bodde bestemoren ovenpå og foreldrene nede. Slikt var vanlig før.
Elen Sand kom til Enrum i 2002. ## Forelsket
— Jeg hadde flyttet til Kristiansand, og gikk tilfeldigvis tur forbi her. Jeg fikk nesten frysninger - det var kjærlighet! Det minnet meg så om Mandal, der jeg hadde bodd i havgapet i Harkmark i mange år.
Så da hun og mannen oppdaget at det var et hus til salgs, ringte de seint på kvelden, fikk stoppet den planlagte visningen - og fikk kjøpe.
— Vi som bor på Enrum er veldig stolte av hvor vakkert det er her, sier hun.
— Men, det er klart, det krever mye arbeid og vedlikehold, og det koster. Det hjelper å ha en handy mann i huset. Vi vil jo gjerne at det skal være fint og velstelt i området.
Og vakkert er det. Alle husene er hvite — reguleringsplanen sier at de må være det - og ser egentlig helt like ut. Men det er de ikke. Flesteparten av husene er like tomannsboliger, men her fins også noen få små og tre store eneboliger. I tillegg til «barselhjemmet», som har vært fødestue for hele Kristiansand, men som nå er bolighus. Husene er stort sett i tre etasjer med spisst tak, med egen enrumspanel på ytterveggene, eget enrums-listverk og en egen type stokker i statikkgjerdene.- Før var det bare å si i byggevarebutikkene at man skulle ha enrumspanel. Nå er det ikke like lett å skaffe lenger, forteller Åse.
Sosial boligbygging
De cirka 30 boligene i gatene Enrum og Ravnedalsveien ble bygd som sosial boligbygging fra 1920-22. De er tegnet av arkitekt Helge Blix, som var bygningssjef i Kristiansand og bror til den mer kjente samledikteren Elias, og oslobaserte Finn Backer. På grunn av nærheten til Ravnedalen ble det lagt stor vekt på utformingen av husene, og området er inspirert av engelske hagebyer, leser vi i Arkitekturguide for Kristiansand.
— Husene var bygd i kommunal regi, men de ble så dyre at de måtte legges ut for salg, forteller Åse.
Tømmer fra havet
Solide er de også. De er nemlig bygd av tømmer som sank med et lasteskip utenfor Kristiansand og i mange år lå i sjøen og ble impregnert av saltvann, forteller Åse.
— Så de råtner ikke.
Husene er bevaringsverdige utvendig, men ikke innvendig. Særlig på 1960-tallet skjedde det likevel mye rart - folk satte inn moderne, praktiske husmorvinduer istedenfor de tungvinte koblede. De seinere årene har imidlertid mange fått tilbake de riktige vinduene.
— Enrum er en skjult diamant, mange i Kristiansand vet ikke om at området fins en gang, sier Åse.
Selv er hun hageentusiast og ses ofte med baken i været i hagen sin sommerstid. Da blir det mange hyggelige samtaler med naboene over gjerdet. Og rett som det er kan beboerne høre forbipasserende kommentere hvor vakkert det er her.
Sol
— Skulle vi peke på noe negativt, så er det at sola går tidlig for oss som bor nederst under heia. Men til gjengjeld er det helt lunt bak i hagene. En del vil jo også synes det er tungvint å bo i tre etasjer, sier Elen, som har pusset opp hele huset i en stil som passer til husets alder, med gamle møbler og mørke farger.
— Men fordi husene er så solid bygd, er det overhodet ikke lytt. Selv når alle tre ungene mine er på besøk og vi musiserer for fullt, hører ikke naboen noen ting, sier moren til tre musikere, en av dem er Helene Bøksle.
— Jeg skal ikke flytte i noen leilighet, fastslår Åse. - Der er gjerne alt likt og alle beboerne på samme alder. Her på Grim har vi hele mangfoldet. Det liker jeg.- Du kan ikke bo nærmere byen og samtidig nesten bo på landet. Bare tenk på at det tar tre minutter å sykle til byen. Det er utrolig stille her oppe, og ungene kan leke midt i gata, for det fins nesten ikke en bil. Enrum har en egen atmosfære, sier Elen Sand.
- Det føles veldig bra å gjøre noe for fellesskapet
- Her er det helt greit å invitere folk på fiskeboller
Marit er «mor» for hele seksmannsboligen