— Bygda er jo spesiell fordi vi er delt av fylkesgrensa. Hvis vi skal en tur inn til sentrum i Iveland, må vi krysse fylkesgrensa to ganger. Men Røyknes i Vennesla i Vest-Agder og Skisland i Iveland i Aust-Agder blir likevel betegnet som ei bygd, sier beboer John Smiseth.

Sammen med Svein Hillestad, Anne-Line Urdal, Øyvind Hillestad og Stig og Vigdis Magnussen har han benket seg ned for kaffe og kaker i hagebua til familien Magnussen. De forteller villig om den spesielle hjembygda si.

Livlig: Om sommeren er det livlig på Røyknes, når turistene kommer med Setesdalsbanen, som har endestasjonen sin her. Foto: Odd Inge Rønning Uleberg

Forskjellige skoler

«Urinnvåner» Svein Hillestad bor på den eldste gården på Skisland, som ble bygget på 1600-tallet. Han kommer fra Røyknes, men gjorde etter hvert austegd av seg ved å flytte noen få hundre meter over til Skisland, på den andre siden av Otra. Da han gjorde det, fantes det kun én innbygger der fra før, men dette endret seg raskt.

— Nå er det jo nesten trist å gå gjennom nabolag rundt forbi fordi folk aldri er hjemme.

John Smiseth

Mens Setesdalsbanen var i drift, var Røyknes en viktig stasjon og et skikkelig lite sentrum med flere butikker. Men da banen ble lagt ned på begynnelsen av 1960-tallet, døde bygda ut. Så startet tilstrømningen igjen på begynnelsen av 80-tallet, da en rekke venndøler oppdaget det idylliske stedet i skogen. I dag bor det til sammen 250 personer på Røyknes og Skisland. Hillestad mener grensa som deler bygda i to gjør stedet unikt, men det har også gitt utfordringer.

— Blant annet har det vært sånn at barna på Røyknes og Skisland ble sendt til forskjellige skoler. Dermed får de ikke så mye kontakt med hverandre i det daglige, sier han.

Fellesskap: Naboene på Skisland har lav terskel for å stikke innom hos hverandre. Her er (fra venstre) John Smiseth, Vigdis Magnussen, Svein Hillestad, Anne-Line Urdal, Stig Magnussen og Øyvind Hillestad på vei ut fra kaffeslaberas i hagebua til familien Magnussen. Foto: Kjartan Bjelland

Det gode 90-tallet

Gjengen rundt kaffebordet forteller at de på 1990-tallet opplevde et helt unikt samhold i bygda. Skisland fikk en babyboom etter all tilflytningen, mange nye hus ble bygget og nye familier flyttet inn. Bygda og naboskapet blomstret. Skisland ble et premieeksempel på norsk bygdeidyll, hvor samholdet beboerne imellom var sterkere enn noensinne. I dag er dette en tid de savner.

— Det var litt som det var i resten av landet på 1960-tallet, vi var bare litt sent ute oppi her. Det var felles søndagsturer og skiturer, utenfor var det alltid lekende barn, og vi hadde stadig dugnader, minnes John Smiseth.

Han tror det hadde mye å gjøre med at de fleste mødrene i bygda var hjemmeværende da. Dermed gikk ikke ungene i barnehagen, men lekte sammen hjemme i nabolaget.

— Nå er det jo nesten trist å gå gjennom nabolag rundt forbi fordi folk aldri er hjemme. Det er helt dødt! Når de kommer hjem fra barnehage og skole, sitter ungene inne med datamaskiner og går ikke ut lenger. Og det er ikke til å legge skjul på at det har blitt mer og mer sånn her også, sier Smiseth.

Vigdis Magnussen

— Vi er blitt grepet av tidsånden. Før kunne jeg dra på butikken om morgenen, og kona lurte på hvorfor jeg aldri kom hjem. Jeg traff jo så mye folk! Nå setter man seg gjerne heller i bilen og haster av gårde her også, sier Svein Hillestad.

  • Vi gikk ut når vi var ferdig med husarbeidet på morgenen, møttes ved elva om sommeren eller i hoppbakken på vinteren alle sammen.

Til minne om: Hagebua har fått navnet Torfinnsbu og er oppkalt etter en kamerat av Stig Magnussen. Det skulle bli flere, men Torfinn fikk dessverre bare oppleve en eneste kveld i den nye hagebua før han døde av kreft. Foto: Kjartan Bjelland

Fiskeboller

Vigdis Magnussen og mannen Stig minnes også 90-tallets Skisland med et smil. De flyttet til bygda på 80-tallet.

— Vi gikk ut når vi var ferdig med husarbeidet på morgenen, møttes ved elva om sommeren eller i hoppbakken på vinteren alle sammen. Og så var vi sammen hele dagen, sier Vigdis.

Har du tips til nabolag du synes vi bør skrive om? Send en mail til:

ann.magritt.arnli@fvn.no

Det blir nostalgisk stemning i hagebua når de snakker om den fine tida på 90-tallet. Men naboene er fortsatt svært knyttet til hverandre, i hvert fall sammenliknet med andre nabolag. Det er lav terskel for å invitere naboen på middag en helt vanlig tirsdag. Og det trenger ikke være treretters gourmetmiddag.

— Her er det helt greit å invitere folk på fiskeboller. Jeg får stadig sms på jobb om at noen har laget middag og at jeg bare må komme. Da får jeg ofte reaksjoner fra kolleger om hvor heldig jeg er som har det sånn, sier Anne-Line Urdal.

Fortsatt har også Røyknes og Skisland felles bedehus og en kafé med møter hver uke. De arrangerer også felles basarer, juletrefester, adventsfester og kompefester i regi av Røyknes Grendelag. Så samholdet eksisterer utvilsomt fortsatt, selv om den moderne tid har satt sitt preg også på denne bygda.