Det er vår og tid for dugnad i de fleste nabolag. Rundt blokkene i Kjerrheia i Vågsbygd rakes, feies og klippes det. Sola skinner, og de er enige om at de kunne ikke vært heldigere med været selv om vinden er kald.
Mens damene, og noen menn, feier, klipper, raker og luker, har fem mannfolk slått seg ned ved et bord i sola.— Hm, ferdige allerede?
— Damene jobber, og vi sitter. Neida, vi har bare pause, bedyrer de og forteller at de gjerne treffes her på benken både i helgene og midt i uka. Men så kommer Vigdis med kake, og de slipper å gå tilbake til arbeidet.
— Folk gjør så mye de gidder, sier styreleder Kåre Byklum godmodig. Kåre er mannen til Vigdis. De to er så veteraner i borettslaget som det er mulig å bli - de flyttet nemlig inn da blokkene ble bygd, i 1976. ## Vant i tipping
Det vil si: Det var Vigdis som flyttet inn. Hun vant nemlig 12 rette i tipping aller første gang hun tippet — akkurat nok penger til å kjøpe leilighet. 55.000 kroner kostet den.- Jeg så ikke hva jeg tippet, jeg laget et bord-mønster, ler hun.
Og Kåre, han hadde ingenting imot et liv i blokk. De to giftet seg i 1979. - Jeg flytta rett fra mamma og inn her. Men jeg har aldri hatt noe ønske om å ha hus, sier han. Han hadde ikke noe ønske om å bli styreleder heller. Men det har han blitt, til gagns. For Kåre kom raskt inn i styret, i 1982 overtok han som leder, og siden har han vært det. 34 år, intet mindre.
— Han gjør en god jobb, sier naboene. - Se bare på hva vi har fått.
Nye verandaer
De er stolte av rehabiliteringen som ble ferdig i fjor. 76 millioner kroner er brukt på de 126 leilighetene. Men så har de fått helt nye innglassede verandaer. Golvene og rekkverkene på de gamle verandaene ble fjernet, og «vi kastet en million tonn med betong», forteller Kåre. Dermed gikk det som måtte være av prydbusker og blomster heden, så snart kommer et firma og planter nye.Blokkene er også oppisolert med 15 cm, alle leilighetene har fått nye dører og vinduer, og det er installert nytt ventilasjonsanlegg.
— Ikke noe fellesanlegg. Hvis naboen vil fyre, så kan han bare fyre, forklarer lederen.
Selvsagt gikk husleia litt opp, men ingen vi traff klager over det. Tvert imot.
— Ingen har så flotte verandaer som oss. Det er flott å bo her, sier Narve Somdal, som flyttet fra enebolig litt lenger oppe i bygda for seks år siden.
Plass til seng i heisen
— Og så har vi så store og gode heiser at man får en seng inn i dem. Det har jeg fått testet to ganger, med hjerteinfarkt, sier Gordon Jensen godmodig. Han og kona Anne Britt kvittet seg med enebolig på Hellemyr og flyttet inn i 7. etasje for sju år siden, da Gordons helse sviktet.
— Det eneste vi ikke fikk her, var muligheten til å fyre med ved. For det er jeg så glad i, sier Anne Britt.
Det er flest eldre i borettslaget. Men ettersom det fins alt fra ettroms til femroms leiligheter, fins det også noen yngre beboere.
— For en del år siden var det bare ett barn her, nå er det nok åtte-ti, sier Byklum.
Før veien kom
Blokkene ble bygd før Vågsbygd ringvei kom. Det var en overgang å få veien nedenfor soverommene, medgir Anne Britt Jensen, og naboene røper at de kan få høre litt av hvert når ungdommen er på vei hjem fredags— og lørdagsnatta.
— Det er så sentralt her. Tre minutter til Vågsbygd senter. Alt i gangavstand - trim, foredrag på biblioteket, butikker, bank, lege, tannlege... Til og med rusleturgjeng hver tirsdag har vi her i Vågsbygd, sier Rosemary Melbye.
Da hun flyttet inn for tre år siden, skjedde det noe.— Jeg kom fra enebolig og savnet det sosiale her. Jeg er fra England, det har vel noe med det å gjøre. Så begynte jeg å ta med kaffe og kake ut på plattingen om sommeren. Det er bare å begynne med noe, vet du, sier hun.
Og nå er det kaffe og kake i Kollenstua hver onsdag formiddag hele året, og alle kjenner Rosemary.
Hele familien samlet på Eg
Det oser "ungt", "nytt" og "ambisiøst" av Lauvåsen
- Jeg tror dette er et sted hvor folk ønsker seg tilbake
- Livet er for kort til å ha det kjedelig
11 etasjer opp til svimlende utsikt i Suldalen