— Kan det egentlig bli mer sørlandsk enn dette, spør Rut Eli Jensen, som har bodd i Lillemyrveien de siste 19 årene.

Hun kommer rett fra et friskt vårbad i Bertesbukta, og mener nabolaget hun bor i er byens aller beste.

Rut Eli Jensen, beboer

— Hva er det egenlig vi ikke har her? Vi har alt rett i nærheten, og om sommeren er det et paradis. Vi har Bertesbukta rett her nede med fantastiske bademuligheter, byen fem minutter unna, vi har alt av butikker, og vi bor kjempesentralt. Ingen får meg vekk herfra, med mindre det er aldershjemmet som er neste alternativ, sier hun.

  • Ingen får meg vekk herfra, med mindre det er aldershjemmet som er neste alternativ.

Sørlandsk idyll: Lillemyrveien er typisk Lund og typisk Sørlandet, og en veldig koselig gate i strålende vårsol. Foto: Kjartan Bjelland

Selv har hun siste frist for årets første bad allerede 14. april, og da er det Bertes som er stedet.

— Har jeg ikke klart å komme meg uti til da, så hopper jeg i det og gjør det uansett, ler hun.

Byens nest eldste borettslag

Boligbyggelagene så dagens lys rett etter krigen, og i 1946 ble også Den Norske Stats Husbank etablert. Det var boligmangel og stor etterspørsel etter husvære.

Bred gate: Aurora Berge Almås og Nina Iselin Enger Alnes tar veien gjennom Lillemyrveien når de skal fra skolen. Foto: Kjartan Bjelland

Lillemyrveien er listet som borettslag nummer 02 i Kristiansand, altså det nest eldste i byen. Det aller første besto av blokker. Lillemyrveien ble planlagt av NBBL sentralt, i samarbeid med kristiansandsarkitekten Olav Søndrol, mens det var Kristiansand Boligbyggelag som sto for selve utbyggingen, med husbankfinansiering.

Husene ble påbegynt i 1949 og sto ferdige cirka et år etter. Byantikvaren betegnet husene i nabolaget som «bevaringsverdig, tidstypisk arbeiderbebyggelse» da han sammen med plan— og bygningsetaten for et år siden bestemte at husene skal vernes mot fremtidige endringer.

Ei "brei gade"

Da de hvite trehusene ble bygget, var det ingenting rundt. I motsetning til i dag var området ganske så øde, med kun noen gamle teglverk og ellers åpent landskap. Det bidrar til å gjøre gata spesiell og karakteristisk. Den gode plassen kan nok ha hatt sitt å si for at Lillemyrveien er bygget så bred som den er. I motsetning til de fleste andre gatene i bydelen har både store og små et tonn av boltreplass mellom firemannsboligene på den ene sida og tomannsboligene på den andre sida av gata.

— De siste årene er det blitt mye mer barnefamilier her.

Knut Bjoraa, beboer

— Hun jeg kjøpte huset av var en av de første som flyttet inn her. Før var det mye eldre folk her, og mange av dem hadde kjøpt husene da de var nye. Men etter hvert har jo urinnvånerne naturlig nok falt fra, og de siste årene er det blitt mye mer barnefamilier her, sier Knut Bjoraa, som selv er en skikkelig veteran i gata, ettersom han har bodd her siden 1985.

Hagestell: Knut Bjoraa er i gang med våroppussingen av hageflekken sin. Foto: Kjartan Bjelland

Han er opprinnelig fra Vågsbygd, og var tidligere overbevist om at det var på vestsida av sentrum han kom til å ende opp. Men det endret seg da han fikk sitt første møte med Lillemyrveien. Siden har han fått både kone og en datter, og sverger på at han aldri kommer til å forlate gata.

— Det er jo så sentralt. Badeplasser, byen, butikker og barnehage og skole rett i nærheten. Det eneste jeg noen gang kan ha savnet fra Vågsbygd er å bo enda nærmere skogen. Men det kan jeg uten tvil leve med, sier Bjoraa.

Forbudt å endre husene

Selv om det i dag ikke er lov å bygge på noe på husene, er det gjort mange utbedringer i årenes løp. Det er kommet nytt el-anlegg, ny kledning og nye vinduer og dører. Ifølge styreleder i Lillemyrveien borettslag, Ole Petter Mortensen, er husene i dag i «veldig god stand». Tidligere var både loftene og kjellerne innredet med mange små boder, men i dag har de fleste revet disse og innredet lofts- og kjellerstuer for å få bedre plass. Slike endringer har vært lovlige, og gjør at husene i dag fremstår som mye mer romslige.

Idyll: Pus setter også pris på den store boltreplassen i den brede gata. Foto: Kjartan Bjelland

Hvert år har Lillemyrveien felles dugnader og en årlig sommerfest med grillmat og sosialt samvær for beboerne. Men skal vi tro naboene vi treffer, kunne det gjerne vært enda mer fellesarrangementer for gatas beboere.

— Men det er jo min egen feil. Det er jo jeg som må ta initiativ om jeg vil få til noe. Men nå har jeg akkurat kjøpt meg et dobbelt vaffeljern! Så jeg får vel begynne å invitere naboene på vafler i hagen etter hvert, smiler Knut Bjoraa.