— Borettslag gir trygghet. Man trenger for eksempel ikke være redd for plutselig å få store utgifter til utvendig vedlikehold, sier Strand. Han har bodd i Briggveien borettslag i Voiebyen i fire år. I dag har han tromlet plenen og skal levere tilbake redskapen før styremøtet. Strand er en av åtte i borettslagets styre, som holder møtene sine i borettslagets eget allhus - et bygg som også leies ut til konfirmasjoner, dåp, brylluper og åremålsdager som ikke tar helt av og ødelegger nattesøvnen for naboene.
Briggveien borettslag er et velorganisert borettslag. Her er ting på stell, forstår vi. Takket være innleid gartner er hele området velstelt — med bed, grønne plener og asfalterte stier. Det er forbudt å parkere i småveiene, men man får lov å kjøre inn for å laste av varer. Håndhevingen av parkeringsbestemmelsene er overlatt til et privat parkeringsselskap. Rett og slett for å få orden i tidligere kaotiske tilstander, ifølge leder Anja Gabrielsen Andersen.
Sammen med leder og nestleder Mette Sevaldson tusler vi rundt i Briggveien. De to damene har styrt borettslaget i ti år omtrent, og vet alt som er verd å vite om ett av Kristiansands største borettslag. At det er 194 leiligheter fordelt på rekkehus og terrasseblokker.
At leilighetene varierer i størrelse fra toroms til femroms. Og at Briggveiens dårlige rykte forlengst er historie, og mest stammer fra den gang husene var nye. Nå forteller Anja denne historien i stedet — om en beboer som var på tur i Porsgrunn, fortalte at han bodde i Briggveien og fikk til svar: - Åja, det er der det er blitt så fint!
Denne solrike ettermiddagen er det nesten ikke et menneske å se. Alt er stille og fredelig. En liten gutt suser forbi på sykkel, mens to litt større slapper av i sola på lekeplassen. Det er alle ungene vi ser. Da var det noe annet da borettslaget var nyinnflyttet midt på 1970-tallet og nesten alle hadde småfolk i huset. Nå er de ungene for lengst voksne og flyttet ut, og et generasjonsskifte er på gang.Mange av pionerene har flyttet i leilighet, men mange har også blitt boende. I nummer 51 har for eksempel Monica og Kai Gyberg bodd i 41 år — helt siden huset deres sto ferdig i 1975.
— Det var livlig her den gangen, det kan jeg love. Nå som vi drar på åra, er det greit at det ikke er så voldsomt med aktivitet, sier Kai, som sitter på terrassen og koser seg i sola.- Vi ville ha denne leiligheten på toppen, med sol fra morgen til kveld. Men den var reservert av noen andre, så vi slo det fra oss. Så ble den ledig allikevel, og da var vi ikke i tvil, sier han.
For en del år siden, da gartner ble hyret inn, var ett av de første forslagene hans å fjerne trær.
— Vi grodde inne, det var trær overalt. Og se nå, nå har vi sjøutsikt igjen, sier Kai og Monica fornøyd.
De to har vurdert å flytte i leilighet, men har funnet ut at det koster mer enn det smaker. - Vi trives så godt her og har alt vi trenger. Vi snakker med naboene, men vi løper ikke ut og inn hos hverandre. Sånn vil vi ha det, sier de.
— Og det løser ingenting å løpe til naboen og snakke om problemer. Gå til styret, sier Monica bestemt.
Det nærmer seg tida for kveldens styremøte i borettslaget. Styret har møte hver tredje uke, og det er alltid ting å ta fatt i. Både de fem faste og de tre varamedlemmene møter hver gang. De har to millioner i året å disponere på vedlikehold. Nå skal det for eksempel innhentes tilbud fra malere til de to terrasseblokkene som skal oljes i år, de må finne ny leverandør for brøytinga til vinteren, og kanskje er det ting å diskutere i forbindelse med de tre rekkehusene som skal få nytt tak i år.Alle husene ble totalrenovert med nye vinduer og dører i 2006, og hvert år blir noen av rekkehusene malt.
— Forebyggende vedlikehold - det er det det handler om. Da kommer ikke store utgifter overraskende, er de enige om, leder Anja og nestleder Mette.
Den lille lokalpuben i Arendal trekker gjester fra hele Norge
- Jeg tror dette er et sted hvor folk ønsker seg tilbake
11 etasjer opp til svimlende utsikt i Suldalen
Her er det strengt forbudt å endre på husene
Derfor kler disse naboene seg ut som høns hver 17. mai
Etterkrigstidas barndomsminner samlet i en blokk