SILKEBORG: — Den siste valgkampen her i Silkeborg handlet for en stor del om parkering under Torvet. Og kampen er ikke helt over; det er brukt millionbeløp på advokater som må svare på spørsmål fra andre advokater, uttaler viseborgermester Frank Borch-Olsen til Fædrelandsvennen.
Silkeborg er en by på størrelse med Kristiansand, beliggende sentralt på Jylland og fem mil vest for Århus.
Byen er et populært turistmål med sine naturskjønne omgivelser; store innsjøer, kupert skogsterreng og kort vei til Himmelbjerget (147 moh.).
Nesten 400 p-plasser
Nå bygges et to etasjers parkeringsanlegg under byens praktfulle torv, med plass til 210 biler. Første bil ruller inn til sommeren neste år, omtrent samtidig som torvanlegget i Kristiansand. — Dette frigjør attraktive områder for utvikling av nye byrom med interessante miljøer, påpeker landskapsarkitekt Birgit Holst fra Silkeborg kommune, prosjektleder for utforming av det nye Torvet.
Samtidig, et par kvartaler unna, anlegges en parkeringskjeller under Bindslevs Plads med 174 plasser. På lokket — i tillegg til nye utearealer - bygges en campus for seks utdannings- og kulturinstitusjoner.
Begge prosjektene er i regi av Silkeborg kommune, men torvanlegget er for en stor del privatfinansiert.
For snart ti år siden startet kommunen på en utviklingsplan for byen der innbyggerne ble bedt om innspill. Mange av dem stusset over at byens sjøside var totalt dominert av parkerte biler.
— Vi sier gjerne at vi har Danmarks flotteste parkeringsplasser. Borgerne spurte hvorfor vi ikke heller bruker disse arealene til mennesker, og ikke biler, forteller viseborgermesteren, som representerer Det Konservative Folkeparti og er leder for Vei- og trafikkutvalget i kommunen.Signalet fra innbyggerne var at de fryktet Silkeborg skulle bli en uinteressant soveby, og at det måtte tas grep for å styrke byens sentrum.
Ønsker liv i byen
Frank Borch-Olsen har fulgt prosessen tett som byrådsmedlem de siste ti årene. Han synes det har vært utfordrende å kommunisere fordelene ved en utbygging han anser som helt nødvendig.
Politikerne har vært skjønt enige fram til valget for to år siden; da ble en håndfull motstandere valgt inn. Ved endelig vedtak i fjor ble det likevel klart flertall for anlegget.
Sist høst startet anleggsarbeidet, og nå vil folk flest bare ha det ferdig. — Mange var glade for det gamle Torvet, og lurte på hvorfor vi skulle ødelegge det, forteller Birgit Holst.
— Hvordan blir det nye Torvet?- Vi tar med mange elementer videre. Essensen er å legge til rette for det borgerne vil ha; opplevelser og liv og røre. Det blir et stort åpent rom, men samtidig oppholdsnisjer med grønne elementer. Torvhandel, konserter og lørdagsjazz er viktig for folk, dette skal vi for all del ikke røre, svarer prosjektlederen.
— Parkeringssaken har delt byenPå kontoret til Silkeborg prosti har de ansatte fremragende utsikt over Torvet, og solid innsikt i debatten om byens hjerte.
Det hamres på utsiden av vinduet, og jamres på innsiden. Støyen er til dels plagsom.
— Parkeringssaken har delt byen, fastslår prostisekretær Hanne Bøgh overfor Fædrelandsvennen. - Og hvor står du?
— Jeg har vært i mot å ha alle bilene inn i midtbyen. Det er motsatt tankegang av hva som praktiseres andre steder, mener Bøgh.
Hennes kontorkollega var også i mot anlegget den første tiden, men har beveget seg via tvil til tro på at dette er fremtidsrettet.
— Først var jeg veldig imot. Jeg liker ikke parkeringskjellere, men vil heller parkere i lyset. Samtidig er jeg sterkt demokratisk; når beslutningen først er tatt støtter jeg opp, sier Ingerid Mejer Jensen, leder for menighetsrådet i Silkeborg kirke, en filial av Den danske folkekirken.
— Lettere for kundeneHun synes overbevist om at parkeringsanlegget vil bringe flere folk til sentrum og fylle tomme butikklokaler.
— Vi må sørge for at ikke livet i byen forsvinner til fordel for store kjøpesentre utenfor byen, poengterer Jensen.
Ifølge menighetsrådslederen frykter en del beboere i midtbyen for utsikten når parkeringsplassene ved sjøen skal erstattes av blant annet boliger og næringsbygg. — Det er meget delte meninger blant folk. Mange ser ikke behov for det, eller de synes det er vanskelig at det kommer noe nytt, sier Heidi Neergaard, innehaver av Sportigan Silkeborg.
Hos sportsforretningen med fasade ut mot Torvet ser de kun fordeler med parkeringsanlegget, unntatt i byggeperioden.
— Det nye Torvet blir riktig godt. Den sentrale beliggenheten gjør det lettere for kunder å komme til butikkene. Når kjøpesenteret Torvecentret utvides krever det mer parkering, og det er vel bedre at senteret kommer inni byen enn utenfor, anfører butikksjef Nergaard.
I sentrum eller utenfor?Torvanlegget baner vei for storutvidelse av kjøpesenteret Torvecentret, som i dag ligger nærmest brakk. Her skal private investorer skyte inn flere hundre millioner kroner.
— Det har vært en diskusjon om det nye senteret skulle plasseres utenfor sentrum, men i stedet velger vi å fortette i byen - både med shopping og boliger, sier Frank Borch-Olsen.
Silkeborg sentrum har mange gågater allerede, men man ønsker enda bedre kår for syklister og gående.Kommunen har laget en tiltalende nettside med fyldig informasjon om torvanlegget, prosessen og alle vedtak som ligger til grunn. Her kaller borgermester Steen Vindum torvparkeringen for «en investering i Silkeborgs fremtid»:
— Vi ønsker å utvikle Silkeborg som handelsby i den harde konkurrensen fra netthandel og de store nabobyene. Vi tror det vil medvirke til vekst, arbeidsplasser og å utvikle Silkeborg med liv og opplevelser.
Flere av vedtakene i saken er blitt påklaget av politiske motstandere så vel som grunneiere i området, som frykter for sine verdier.Statsforvaltningen har avvist klagene og konkludert med at anbudsprosessen og salget av torvgrunnen har vært i tråd med regelverket.
— Man vil gjerne ha utvikling, men ikke i ens egen bakhage, konstaterer viseborgermesteren.
Kommunen betaler 73,5 millioner
Entreprenøren A. Enggaard skal eie og drifte torvparkeringen i Silkeborg, som er beregnet å koste 95 millioner danske kroner - tilsvarende 120 millioner norske kroner.
Av dette har kommunen gått med på å finansiere rundt en tredel - 33,4 millioner kroner. For denne negative summen selger de torvgrunnen på 4,3 mål til entreprenøren, men de beholder fem meter rundt hele byggegropa og selve Torvets overflate.
Da prosjektet var ute på anbud var det kun ett firma som leverte tilbud, og Enggaard forutsatte spleiselag. — De skal også få forretning ut av dette, og da manglet de 33 millioner. Men det betyr at vi får et parkeringsanlegg til en tredel av prisen, sier viseborgermester Frank Borch-Olsen til Fædrelandsvennen.
Kommunen skal i tillegg finansiere innkjøringen til anlegget, estimert til 10 millioner danske kroner. På toppen av dette kommer 25 millioner til å sette i stand det nye Torvet, et løft kommunen ville tatt uansett. Totalt er utgiftene på 73,5 millioner norske kroner.
Leier ut torvgrunnen i Kristiansand
Byrådet forventer på sikt inntekter fra salg av andre arealer i sentrum, i takt med at p-plasser flyttes eller legges under jorda. Entreprenør Enggaard kan ikke selge torvanlegget til andre, da har kommunen forkjøpsrett.
I Kristiansand bygger som kjent Torvparkering AS et anlegg med 400-450 plasser i to etasjer under Torvet til i overkant av 210 millioner kroner.
Politikerne har vedtatt at kommunen bekoster adkomst til biblioteket og Rådhuskvartalet, til sammen 16,8 millioner kroner. Det er ikke planlagt faste installasjoner på Torvet som krever ytterligere kommunale bidrag.I fjor ble det vedtatt en 50 års festeavtale med Torvparkering AS for en årlig sum på én krone. Etter 50 år kan parkeringshuset tilfalle kommunen, som i så fall må betale 33 millioner kroner, tilsvarende en restverdi på 15 prosent. Etter 60 år vil anlegget havne i kommunens eie uten vederlag.
Styremedlem Jon Bjørgum i Torvparkering AS opplyser til Fædrelandsvennen at de kjenner til anlegget i Silkeborg, men så langt ikke har hatt noe samarbeid eller vurdert å hente ideer derfra.