KRISTIANSAND: — Klart det er gøy å gjøre et sånt funn. Generalmajor Dietrichson er en veldig sentral person i historien, og et kjent navn i forbindelse med Lofthuus-opprøret, sier fylkeskonservator Yvonne F. Willumsen til Fædrelandsvennen.
I forbindelse med parkeringsanlegget under Torvet i Kristiansand er det nå gravd ut nærmere 300 skjeletter.
I midten av mars gjorde arkeologene et funn som først nå gjøres offentlig kjent, etter at opplysninger og historiske fakta er kvalitetssikret og etterkommere kontaktet.
— Sånn man drømmer om
Graven tilhørte generalmajor Fredrik Dietrichson, som døde 29. mai 1791 i en alder av 68 år. Han ble begravd med uniformen på og tre hestetenner i høyre hånd.
Mest oppsiktsvekkende var likevel gullringen som befant seg på venstre ringfinger. Å ta med seg gull i graven var høyst unormalt.
— Det er sånn man drømmer om å finne, men som «aldri» skjer, sier fylkeskonservatoren.Hun antar at hestetennene forklarer at generalen i infanteriet var nært knyttet til hesten. For øvrig var skjelettet ganske dårlig bevart.
De fant også rester av mannens hår, rettere sagt hestehale, og detaljer fra uniformen, så som knapper og epåletter som var festet på skulderen.I november ble graven til generalmajorens kone, Elisabeth Frøchen, funnet like ved. Navnet fremkom av en minneplate på graven, i tilleggfant de tre bronseengler fra kistelokket.
Dette funnet ble av fylkeskonservatoren omtalt som det gjeveste fram til da.
— Disse to personene har vært høytstående i samfunnet, og har sikkert hatt noen fantastisk fine begravelser, sier Yvonne F. Willumsen.
Fra før visste man at mindre bemidlede personer ble gravlagt på kirkens nordside, mens velbeslåtte borgere ble lagt på sørsiden, mot Nedre Torv. Les også: Torvet blir stengt i sommer
Fenrik som 13-åring
Prominente personer ble også lagt i krypten under kirka, men dette sluttet man med rundt 1800 på grunn av problemer med lukt og hygiene.
Også minneplaten til generalmajor Fredrik Dietrichson ble funnet. Her står navnet og en lengre tekst som starter med «fred hvile over dine ben». Innen han ble stedt til hvile hadde det handlet mye om krig og uro for generalen i det dansk-norske regimet.
I boka Slekten Dietrichson 1724-1974 (Jan W. Krohn-Holm) er Dietrichsons militære karriere beskrevet i detalj. Han kom til verden i København og ble fenrik allerede som 13-åring, deretter gikk han gradene og deltok blant annet i sjuårskrigen (1756-63) i Europa.
I 1780 ble han generalmajor og kommandant i Kristiansand. I 1788, som sjef for begge vesterlenske regimenter, fulgte han prins Carl av Hessen på tokt inn i Dalsland og Bohuslän i Sverige.
Faren Erasmus Dietrichson (1673-1737) var også generalmajor. Han eide Bringsvær gård (Grimstad) og ble lagt i Fjære kirkes gravkjeller ved sin død.
Om Erasmus heter det i slektsboka at «Da kong Christian VI hadde mønstret hans regiment på Grimsletten ved Kristiansand 25/8-1733 ble han brigader og 26/8-1735 generalmajor.»
30 barnegraverDe nålevende etterkommerne er kjent med de to generalmajorene, og synes funnet på Torvet er svært spennende.
— Jeg har hørt mest om faren, som kom til Norge på 1700-tallet. Han het opprinnelig Rasmus Didriksen, men akkurat som Erasmus Montanus forandret han fornavnet sitt, i tillegg til at han puttet på c og h i etternavnet så det skulle se finere ut. Jeg har også hørt at Fredrik jobbet i militæret og var involvert i Lofthuus-saken, forteller Ragnhild Dietrichson (49) fra Søndeled i Aust-Agder.
40 skjeletter er sendt til Norsk institutt for kulturminneforskning i Oslo for analyser. Resten er lagret i kasser ved Fylkeskonservatorens kontor i Kristiansand.— Disse funnene gir oss mulighet til å verifisere data i skriftlige kilder. De forteller også noe om hvordan folk levde; om kosthold og sykdommer, forteller Yvonne F. Willumsen, som planlegger utstilling av funnene ved Vest-Agder-museet i 2019. De har funnet totalt 30 barnegraver, flere plassert tett sammen foran kirkedøra. Disse kan stamme fra år med høy barnedødelighet, man kjenner blant annet til en meslingepidemi fra tidlig 1800-tallet.
Kirkegården var i bruk fra 1641 og 200 år fremover. En rapport antydet at det kunne ligge opptil 10.000 graver rundt Domkirka, men det var et altfor høyt tall. Mange er fjernet ved graving tidligere eller for å gjøre plass til nye graver.
Marsjerte med 300 soldaterGeneralmajoren tok med en styrke på nærmere 300 mann og to kanoner fra Kristiansand, og satte kursen for Arendal.
Etter to dagers marsj var de framme, 24. mars 1787. Kanonene ble stilt opp ved Nidelvas bredd. På motsatt side sto 800-900 rasende bønder.
— De sto med hattene på. Fredrik Dietrichson åpnet med å si at de måtte ta av hattene for øvrigheten. Da roet motstanden seg, forteller Gustav Sætra, førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Agder. Han har skrevet flere artikler om Lofthuusreisinga. Christian Lofthuus (1750-97) fra Vestre Moland (Lillesand) ledet i 1786- 87 det største bondeopprøret i Norge under dansketiden.
Presset fra gård og grunn
I juni 1786 reiste Lofthuus til København og overrakte en skriftlig klage til kronprins Fredrik. Klagen gjaldt embetsmenn og borgere i Arendal som hadde presset bøndene for ublu ekstraskatter, slik at mange måtte selge gårdene sine.
Med en hel landsdel i opprør måtte statsledelsen komme bøndene i møte. I desember samme år ble Lofthuuskommisjonen, med noen av landets fremste embetsmenn, utnevnt for å undersøke klagene, og bøndene vant fram på en rekke punkter.
Lofthuus ble like fullt arrestert i mars 1787. I 1792 ble han dømt til festningsarbeid for livstid, etter at det gikk rykter om at han ville gjøre seg til konge i Norge eller gi seg inn som vasall under den svenske kongen. Arrestasjonen av Lofthuus fikk bøndene til å gå av hengslene. De svarte med å sette fogden i fengsel, i håp om å utveksle ham med Lofthuus.
Det var da generalmajor Dietrichson ble sendt for å befri fogd Dahl fra arresthuset på Nedenes. Folkemassen gjorde ingen fysisk motstand, men nektet å gi fra seg nøklene.
Fyrte av salver
Dermed måtte generalen beordre døra slått inn med en rambukk, hvorpå han selv gikk inn og hentet ut fogden. Til avslutning fyrte de av et par salver med kanoner og skarpladde gevær, før det ene kompaniet fortsatte til Arendal for å roe gemyttene der, mens det andre returnerte til festningen i Kristiansand.
Generalmajor Dietrichson hadde en meget sentral rolle i videre planlegging av mottiltak mot opprøret og arrestasjon av oppviglere. Han argumenterte for å bruke militærmakt.Lofthuus døde av slag på Akershus i 1797. Han har etter sin død levd videre som en martyr og brukes som et symbol for bondepolitikken fra 1800-tallet og fram til vår tid.
— Mange sier det var embetsmenn og borgerskapet som sto for politikken, ikke bøndene. Der mener jeg de bommer totalt. Bøndene var mer enn bønder; de visste litt om frihetskamp, hadde hørt om franske filosofer og vært i utenriksfart og sett verden. De var oppildnet til å gjøre noe, mener Gustav Sætra.
Kilder: Artikler av Ingrid Fiskaa (masteroppgave), Gustav Sætra og Dagfinn Høyvik.
Torvet blir stengt i sommer
Engler lå i skjul under Nedre Torv
Graver fram den gamle porten til kirkegården