Haakon Jarle Solhaug

Etter— og videreutdanninga har i hovedsak skjedd på lærerens fritid og blitt betalt fra lærerens lomme. Det er flott å se at arbeidsgiver nå tar et større ansvar. Å ha god kompetanse i fagene en skal undervise i er selvfølgelig en fordel.

Den mest kjente skoleforskeren i dag, John Hattie, hevder at opplæring av lærere gir liten effekt for elevenes læring. Økt fagkunnskap for lærere er en av de minst virkningsfulle tiltak for å øke elevenes læring. Undertegnede støtter likevel regjeringens ønske om å satse på lærerutdanning og videreutdanning. Det er godt å se at fornuften kan overstyre forskning.

Vi må samtidig passe oss for ikke å styre over i den andre grøfta. I dag kan det nemlig se ut som økt formell kompetanse hos læreren er svaret på alle utfordringer.

Formell kompetanse

Haakon Jarle Solhaug

Økt formell kompetanse er et godt kort, men slettes ikke ABC-ens frelser alene. Flere lærere, færre tidstyver, bedre lønn og gode relasjonsferdigheter ville sammen med økt kompetanse vært en veldig god hånd i “lærespillet”.Mange tusen lærere vil fra neste skoleår ikke få undervise i fag de har undervist i gjennom mange år. Årsaken til denne degraderingen skyldes skjerpede krav til undervisningskompetanse. Kravene stilles ikke lenger bare til nyutdannede lærere, men også til alle de som tidligere hadde godkjent undervisningskompetanse. Mange års realkompetanse settes dermed til verdien null. Ville man automatisk valgt bort en håndverker med 20 års praksis til fordel for en nyutdannet med noen flere studiepoeng?

Er vikarer bedre enn lærere med tidligere godkjent undervisningskompetanse og mye realkompetanse?

Denne forskriftsendringen til lærernes kompetansekrav gjøres i en tid med lærermangel. Det gis ingen rett til videreutdanning for de av lærerne som vil undervise videre i fag de blir degradert fra. Er det rimelig at lærerne får en plikt om videreutdanning uten at de samtidig får en rett til videreutdanning?

Når mange tusen degraderte lærere skal videreutdanne seg, vil vikarer overta undervisningen i skolen. Det finnes ingen kompetansekrav til vikarer. Er vikarer bedre enn lærere med tidligere godkjent undervisningskompetanse og mye realkompetanse?

Stiller bakerst i køen

En degradert lærer vil ikke miste jobben. Derimot vil en degradert lærer stille bakerst i køen om han vil bytte jobbsted. En måte for læreren å omgå den faglige degraderinga, slik at han kan fortsette å undervise i fag han har høy realkompetanse i, er å gå fra fast stilling til midlertidig stilling med degradert lønn... Motiverende?

En av tankene bak kompetansekravene er å styrke og prioritere basisfagene norsk, matte og engelsk. Det er fornuftig! Samtidig er det slik at de fleste prioriteringer innbefatter en nedprioritering av noe annet. Nasjonale prøver har allerede ført til en sterkere prioritering av basisfagene. De praktiske fagene er tilsvarende nedprioritet. Taper de praktiske fagene nå på nytt?

En degradert lærer vil ikke miste jobben. Derimot vil en degradert lærer stille bakerst i køen om han vil bytte jobbsted.

De nye kompetansekravene vil få konsekvenser for organiseringen av skoledagen. Har skolen f.eks. to godkjente engelsklærere vil disse måtte dele alle klassene i engelsk seg i mellom. Dette vil få følger for de andre lærernes timeplaner. Elevene vil måtte forholde seg til flere lærere enn i dag. Den trygge kontaktlæreren til de minste elevene, som alltid er der, vil undervise på flere andre trinn deler av skoledagen.

Mange rektorer vil klø seg ekstra i hodet når neste års timeplaner skal legges. Vanligvis viser timeplanprogrammet at det er for få lærere til å utføre alle tiltenkte oppgaver. I år vil de degraderte lærerne få programmet til å stokke seg og blinke rødt. Selv rektors tarotkort kommer til kort. Vi får håpe timeplanprogrammets support har bedre forslag enn bare mer formell kompetanse til rektor i denne saken. Rektor ender fort opp med å skrive en bunke søknader om dispensasjoner fra kompetansekrav.

Femårig lærerutdanning

Det er tvilsomt at det nå finnes kapasitet i utdanningsinstitusjonene til denne massive videreutdanningen. Fra 2017 skal i tillegg ordinær lærerutdanning gjøres femårig.

Enda mer tvilsomt er det om kommunene er i stand til å ta regninga uten at det går ut over andre kommunale tilbud.

Sommerferieklare politikere, med mye formell kompetanse, har aldri vært noen garantist for fornuftige valg.

Å satse på etter— og videreutdanning av lærere er klokt og ønsket. Men det må skje gjennom en fornuftsbasert implementeringsplan. Dagens plan vil skape langt flere problemer enn den vil løse.

Mange høringsinstanser pekte på problemene som kravene til formell kompetanse fører med seg. En skulle nesten tro avgjørelsen falt en sen kveld ved spillebordet. - All in! lød det på rekke og rad. Sommerferieklare politikere, med mye formell kompetanse, har aldri vært noen garantist for fornuftige valg. Mye av fornuften ligger i realkompetansen. Vi får håpe at man i etterspillet ser at de skjerpede kompetansekrav trumfes av klokskap. Kast kortene, rykk tilbake til start, stokk om, del ut på ny!

En god åpning ville vært å ikke gi kravene «tilbakevirkende kraft». Gi heller lærere rett til videreutdanning. Legg til rette for at de kan ta videreutdanning. La staten legge inn hele potten. Gevinsten kan lærere, elever og samfunnet dele.