Vil regjeringen gjøre noe for å begrense skadene etter sin villedende fag— og yrkesvalgrådgivning, sin veiledningskompetanse med stort forbedringspotensial og sin sviktende evne til å se inn i framtiden?

Vil Solberg og Isaksen løsrive seg fra NHOs innflytelse og arbeidsgivernes overdrevne tro på egen viten og innsikt når det gjelder utdanningspolitikken i Norge?

Har NHO lært?

NHO spådde en nesten evig mangel på ingeniører og realister så sent som våren 2014. I NHOs kompetansebarometerdatert 10.04.14 forteller organisasjonen at 50 % av bedriftene i landsforeningen Energi Norgemelder om et fortsatt «realfagsbehov» om 5 år. Blant bedriftene i Norsk olje og gass og Norsk teknologi har henholdsvis 48 og 47 % samme «realfagsbehovet». Hadde de bare hatt rett.

Helge Sten Thorbjørnsen Foto: Roar Greipsland

Men har NHO lært noe av dette? Det virker ikke slik. I en kronikk i forbindelse med kompetansebarometer 2015fraskriver de seg ethvert ansvar for elever og studenter som har valgt realfag og som nå trues av framtidig arbeidsledighet. Kronikken er utarbeidet av rådgiver Ingunn Hermansen, NHO Innlandet. Hun skriver: «NIFU har nylig gjennomført den årlige kartleggingen av kompetansebehovet i NHOs medlemsbedrifter. Den avdekker at nesten 6 av 10 NHO-bedrifter i dag har et udekket kompetansebehov.Dette viser at vi har et utdanningssystem som ikke leverer godt nok den kompetansen arbeidslivet trenger. Det er et avvik mellom elevenes og studentenes valg og næringslivets behov.» Nå har bedriftene et stort behov for fagarbeidere. Kan vi stole på det?

Lærdommen etter kompetansebarometeret av 2014 bør NHO ta inn over seg og kvalitetssikre sine kilder.

For avviket er der, og NHO er en stor bidragsyter til dette avviket gjennom å feilinformere og villede elevene og studentene. De må ta sin del av ansvaret sammen med kunnskapsministeren og forhåpentligvis lære av erfaring. Erfaring er alle vitenskapers mor, sier Koranen. Lærdommen etter kompetansebarometeret av 2014 bør NHO ta inn over seg og kvalitetssikre sine kilder.

Gull og grønne skoger

1. oktober 2014 var det 272.504 studenter ved universiteter og høgskoler i Norge og i utlandet. Av disse studerte 46.354 naturvitenskaplige fag, håndverksfag og tekniske fag. Hvem snakker nå om de som er blitt forespeilet gull og grønne skoger dersom de fulgte regjeringens og NHOs råd og utdannet seg nettopp i disse fagene? Hvilke muligheter og hvilket håp kan vår kunnskapsministeren og NHO riste ut av sekken for dem?

... regjeringen og NHO fortsetter med sitt klippe, klippe; realfag, realfag.

Og hva med elever på studieforberedende i videregående skole, de som har valgt realfag? Skoleåret 2014/15 hadde f.eks. 7076 elever valg å studere matematikk på høyeste nivå, hele 9797 leste matematikk på vg2. Skal de fortsette med sine feilvalg, eller skal de oppfordres og oppmuntres til å finne alternativ som markedet etterspør mer?

Nei, det ser ikke slik ut, regjeringen og NHO fortsetter med sitt klippe, klippe; realfag, realfag.

«Hvorfor vil ingen ha meg?» er tittelen på et innlegg i Dagbladet meninger 8.10.15. Der forteller Lars Kristian Selbekk hvilket helvete han har gjennomlevd som arbeidsledig master i realfag i 15 måneder. «Jeg har brukt seks år på universitetet til ingen nytte. Ingen vil ha meg. Ikke enda i alle fall. Jeg må skaffe meg erfaring. Helst fem år.»

«Jeg trodde jeg skulle bli ønsket, men som en nyfødt baby med livet foran seg og uskyldige øyne, er jeg blitt lagt på trappa til et barnehjem som ikke lenger holder åpent. Jeg ligger på trappa, og ingen kommer til døra.» Hvem la ham på trappa?

Færre og færre vil velge realfag

La oss håpe at denne regjeringen og alle kommende regjeringer tar erfaring av Selbekks historie og ikke lar særinteresser som f.eks. NHO styre samfunnets utdanningspolitikk.

Det er uforståelig at Solberg-regjeringen lar seg styre av NHO i sin utdanningspolitikk.

Av regjeringen oppfordres de feilinformerte, de forvirrede og de arbeidsløse til å bli kreative, til å bli gründere, til å skape sine egne jobber i konkurranse med de 50.000 til 70.000 som mister arbeidet i oljerelatert næring. Det er det Norsk Industri som spår. Eller de kan få tilbud om utdanning i pedagogikk og bli lærere i realfag. For hvem? Dersom markedsmekanismene fungerer, vil færre og færre elever og studenter velge realfag fordi jobbmulighetene ikke er så gunstige som de en gang var. Dermed vil også behovet for realfagslærere bli redusert. Og de nye realfagspedagogene vil igjen ha utdannet seg til arbeidsledighet. Etter råd fra regjeringen Solberg. Alt henger sammen med alt, som en tidligere statsminister så treffende uttalte. Markedet som denne regjeringen og deres samarbeidspartner NHO har klokkertro på, gjelder, virker det, bare når det passer. Det er uforståelig at Solberg-regjeringen lar seg styre av NHO i sin utdanningspolitikk. Regjeringen prøver de å påvirke tilbudssiden, men ser ut til å mangle vilje eller evne til å påvirke etterspørselssiden. For noen år siden påsto Dagens Næringslivs at markedsmekanismen er en naturlov, som det ikke nytter å kjempe mot. En slik teori ligger regjeringen nær. Så når problemene dukker opp etter en feilslått utdanningspolitikk, har sittende regjering få eller ingen verktøy i verktøykassa. Da må markedet «gå sæ te», som det heter i Halden. «Helt a sæ sjæl».