Helge Sten Thorbjørnsen Foto: Reinertsen, Rune Øidne

I realfagene ligger landets framtid. Argumentasjonen synes å være basert på at Norges nåværende velstand, at landets ledende rolle i enhver måling om verdens beste land å leve i, på et eller annet vis er en følge av vår realfagskompetanse. Samtidig framhever de at norske elever er blant de dårligste i matematikk i Pisaundersøkelsene. «Vi har ikke klart å forbedre resultatene i realfag i de siste 20 åra,» sier kunnskapsministeren som bør påta seg oppgaven å være minister for all kunnskap. Hvis han drister seg til det og skaper en viss avstand til næringslivets utdanningsoppskrifter, vil han kanskje finne at også annen viten og en annen og dyperegående innsikt har bidratt til det framskrittet Norge har gjort, og som er nødvendig for å bringe landet videre.

Relfagsforkjemperne

Nå har i alle fall argumentasjonen stilnet hen, lufta har gått ut av realfagsforkjemperne der de sitter helt rolig i båten og håper at ingen skal se at de rødmer av skam når de tenker på de anbefalinger de, med de ureflektertes skråsikkerhet, har narret tusenvis av norske ungdommer med: Bli realist eller ingeniør og bli lykkelig i all din tid. Faste jobber og god lønn ville være dine følgesvenner i overskuelig framtid.

Men så kom virkeligheten våren 2015: 400 ingeniører søkte på en jobb. Og virkeligheten ble fulgt av en øredøvende stillhet. En unnskyldning, en beklagelse, noe ydmykhet fra vår unge grammatikkusikre kunnskapsminister og den alltid tilstedeværende og omnipotente minister in spe, Skogen Lund, kunne ha vært godt for ungdommen.

Det er mange nå som angrer på å ha fulgt de rådene de fikk fra de ypperste av de yppe. Og det er mange som etterhvert begynner å få øynene opp for at samfunnet trenger mer enn realister. «Det var ikke realistene som ga oss Facebook», skriver redaktøren i VG under den talende tittelen «Teknologer må kunne skrive — og tenke.» Hun viser til den amerikanske journalisten og forfatteren Fareed Zakaria som er lei av alle dem som snakker ned fag som historie, psykologi, filosofi og litteratur. Han motsier dem som mener at det er teknologer, ingeniører og dataprogrammerere som bringer verden videre. Redaktøren slutter seg til dette og mener at «Gammel kunnskap er framtiden for Norge.«

Endrer for å ødelegge

Å gå med ryggen inn i framtiden er ofte sett på som bakstreversk. Men er det det? Kanskje man skal ta med seg fortidens erfaringer og kunnskaper i større grad enn vår ideologisk interesserte kunnskapsminister nå gjør. Han burde kanskje ta Høyres mantra ad notam: endre for å bevare. Nå endrer han for å ødelegge.

Vi må bevare og videreutvikle vår kunnskap om vårt språk, om vår historie, om kunst og kultur, om det som gir livet mening. Noen fag arbeider de fleste med for å overleve og noen andre arbeider vi med for å leve. Noe lever vi av og noe lever vi for. Realfagene er bare et middel, de er ikke et mål i seg selv. Naturvitenskapen ser trærne, men ikke skogen.Jeg har med glede tatt vare på en leder i Fædrelandsvennen fra 28/7 1999 som redaktøren kalte «Utdanning og verdier.» Den gangen var det ikke realfagsnerdene som ble kommentert, men «et samfunn dominert av halvstuderte IT-, markedsførings— og økonomibroilere.» Det og de var ikke mye å trakte etter, mente datidens redaktør. Han avsluttet med: «Regjeringen bør snarest innse at tiden er inne til virkelig å satse på verdier som varer lenger enn til neste konjunkturomdreining». Dette var riktig i 1999 og det er viktig nå under en annen regjering i en ny konjunkturomdreining.

Realfagshysteriet

Forrige gang jeg kritiserte realfagshysteriet i kronikken Det konstruerte realfagsproblemeti Fædrelandsvennen, svarte regiondirektøren i NHO Agder på debattplass. Jeg påpekte at humanister og samfunnsvitere er mer fleksible og tilpasningsdyktige enn realister og økonomer og at realister er minst innstilt på å velge jobber som ikke helt tilsvarer deres primærønsker. Det likte hun lite. «Igjen er dette helt uten belegg og opplagt feil.»

Jeg påsto at vi ville få et virkelig realfagsproblem når Norge blir sittende med et stort overskudd av realister og ingeniører som i god tro og inspirert av regjeringen valgte fag som markedet ikke har behov for. Hun ristet på hodet og sa: «Hver tredje NHO-bedrift vil ha et stort behov for kandidater med realfaglig bakgrunn om fem år.» Dette ble skrevet den 18. juni 2014. Jeg drister meg til å påstå et dette er «helt uten belegg og opplagt feil.» Nå frykter ingeniørene for sine jobber og sin framtid. Arbeidsledige ingeniører er tatt inn til kursing, viser NRK Sørlandet den 25. mai 2015. «Nå gjelder det for mange å se etter nye muligheter. Kanskje også se etter jobber i andre bransjer», sier leder av markedsavdelingen i Nav, Marianne Bendtsen. Hvilke andre bransjer? Hva kan arbeidsledige ingeniører opplæres og brukes til? Kanskje NHO og kunnskapsministeren kan svare?