Hvor ille blir det?

Kall det gjerne nedtur. Fortsatt skal vår landsdels Node-bedrifter dominere det globale markedet for offshore bore-, løfte-, laste-, losse— og forankringsløsninger, med et teknologinivå som ikke står tilbake for det de driver med hos Nasa - jøss og hurra! - men vi ser begynnelsen på en kontraksjon. En sammentrekning, en krymping.

Det kommer an på...

Hvor ille blir det? Skal Tom Fedog, seriegründer og bransjekjenner de luxe , få rett i sin spådom fra Sørlandets olje- og offshorekonferanse i februar, om at 40 prosent av dagens bemanning må vekk?

Vel. Da jeg studerte, lærte jeg at svar på slike spørsmål alltid skal innledes med et «Det kommer an på ...«

På ett til to års sikt er viktigste enkeltfaktor det som skjer i Brasil. Der har NOV kontrakt på intet mindre enn 22 komplette borepakker for til sammen 26 milliarder kroner. MHWirth skal levere sju pakker, rimeligvis til omtrent samme stykkpris. Hos begge selskapene, som jo er hjørnesteiner i Node-klyngen, domineres ordrebøkene av Brasil-kontraktene. Men korrupsjon, kostnadsoverskridelser og generelt vanstyre i det komplekse systemet som er bygd opp for å håndtere Brasils voldsomme ambisjoner for offshore olje- og gassutvinning, truer gjennomføring av ordrene, og ikke minst betalingen. «De har tustet vekk pengene», som en god nabo og jeg var enige om over hekken forleden. Da Jarand Rystad fra Rystad Energy - tipp topp analyseselskap med 75 høykvalifiserte mennesker som arbeider hvileløst med å skaffe informasjon om verdens energimarkeder - foredro i forlengelsen av Nodes årsmøte 29. april, mente han at sju kontrakter allerede er «kommunisert kansellert», som han uttrykte det, og at ytterligere åtte mest sannsynlig vil gå fløyten. Resten så han for seg at vil bli effektuert, dog forsinket.

Brasil-kontraktene

Da MHWirth annonserte 100 permitteringer i slutten av april, kort tid etter at selskapet hadde varslet 750 oppsigelser i Norge og andre land, var det en direkte følge av usikkerheten rundt Brasil-kontraktene (fire av de sju jobbes det med allerede). Og samtidig som NOV på Dvergsnes gikk ut med nyheten om foreløpig ikke-tallfestede oppsigelser, stod konsernets Big Chief i Houston, Clay C. Williams, fram med nagende uro for Brasil-jobbene.

Får Jarand Rystad rett i at 15 av 29 kontrakter smuldrer hen, vil det åpenbart få leie følger ikke bare for NOV og MHWirth, men også for sørlandske underleverandører. Vi snakker raskt om noen hundre arbeidsplasser direkte relatert til Brasil.

I tillegg vedvarer det grunnleggende, ordrehindrende og jobbfjernende problemet: kombinasjonen av lav oljepris og høye kostnader. Det første skyldes særlig alle tilbudssjokks mor, i form av amerikanske skiferolje, det andre har oljeselskapene langt på vei seg selv å takke for. De har lagt seg til et byråkrativelde som får forholdene i sovjetisk landbruksproduksjon til å blekne.

Nye brønner bores ikke

Konsekvens: Nye oljebrønner bores ikke. Borerigger og -skip legges i opplag. Tilnærmet ingen nye bestilles. Nevnte Jarand Rystad spår at neste stepp er konvertering av eksisterende rigger til spiker (firetoms?), og at eksemplarer fra 1990- og tidlig 2000-tall ryker før eldre utgaver. De har nemlig tynnere stål - ikke bra i nordområdene - og så avansert utstyr at det er vanskelig å vedlikeholde under opplag. MEN: Med basis i overbevisende dokumentasjon, ser samme mann for seg ny boom fra 2018. «En lang tunnel, men strålende sol når den er unnagjort», som han sa det under Node-seansen.

Jeg frykter at vi i sum vil se brutale, firesifrede Node-reduksjoner dette året. Har så Rystad rett om en ventende opptur, blir utfordringen å beholde sentral kompetanse gjennom den U- eller V-formede bølgedalen, og parallelt videreutvikle teknologien slik at den 1) kan bidra til mer kostnadseffektive løsninger ute i havet og 2) settes inn på nye, men beslektede områder - så som offshore vindkraft, boring etter vann og kanskje fiskeoppdrett på åpent hav? Takk og pris for Nodes status som Global Center of Expertice , og for at både Sørlandslab og Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI ) falt på plass. Det kan vi takke usedvanlig vellykket lobbyinnsats (etter sørlandsk standard) for. I sum betyr det at den harmoniske duoen næringsliv/akademia får forsknings- og utviklingsressurser av et omfang vi her på Palmekysten aldri før har sett.

Forskjellig fagbakgrunn

Ellers er det et faktum at den voldsomme bemanningsveksten siden 2006-2007 ikke bare har bestått av ingeniører, som mange tror. Innkjøp, dokumentkontroll, logistikk og hr er eksempler på fagfelt hvor mennesker med høyst forskjellig fagbakgrunn har funnet seg jobber og funnet seg til rette. Et stykke på vei kan også rutinedelen av ingeniør-oppgaver være overtatt av ikke-ingeniører. Så når de store aktørene nå går til flombelyste reduksjoner, mens de små krymper nokså ubemerket, er nok ikke-ingeniører overrepresentert blant de som må gå. Så blir spørsmålet, som jeg ikke går inn på her, hva de da skal gjøre.

Elkem Solar

Så kan jeg ikke dy meg:

Node-bedriftenes imponerende dyktighet bidrar til at oljeproduksjon foregår så sikkert og effektivt som det lar seg gjøre med kjent teknologi. Ære være dem for det. Men oljeproduksjon og -forbruk bidrar sterkt til klimakrisen vi er i ferd med å skjenke våre barn og barnebarn. Da er det hyggelig å registrere at Sørlandet huser en bedrift og et forskningsmiljø som gir håp om å løse krisen: Elkem Solar har halvert produksjonskostnadene to ganger (!) siden oppstart i 2009. Produksjonsprosessen, standhaftig utviklet gjennom tiår på Fiskaa, krever langt mindre energi enn konkurrentenes. Og etter at de kinesiske eierne overtok Rec Solar i Singapore, inngår Elkem Solar i verdens antagelig mest effektive verdikjede - fra kvartsen graves ut fra bakken, og fram til ferdige solcellepaneler monteres på vegger og tak.

Det er nok der fremtiden virkelig ligger.

Synkeferdige Hellas