Høyrepolitiker Mette Roth varsler en «forespørsel fra Kristiansand om å innføre en prøveordning hvor vi evaluerer lærere i løpet av et par år» — med en uttalt forutsetning om at de lærere som ikke holder mål skal kunne miste jobben. Oppvekstdirektøren hevder at stillingsvernet står «svært sterkt på alle nivåer i det norske utdanningssystemet», og at det nesten ikke finnes sanksjonsmuligheter dersom noen ikke er skikket til å utføre jobben en er satt til. I tillegg kommer han med en merkelig uttalelse, som entydig plasserer ansvaret for dårlige skoleresultater hos dårlige lærere:

Store forskjeller

Rekve sier: I forhold til de unge som er utsatt for en dårlig lærer er det ganske alvorlig. Vi må ha en større bevissthet rundt dette. Det er store forskjeller innenfor de enkelte skolene. Et år kan en skole skåre bra på nasjonale prøver. Neste år kan resultatet være dårligere. Det er slutt på at vi skylder på at det er barna eller foreldrenes skyld.

I løpet av korte intervjuer demonstrerer Roth og Rekve kunnskapsløshet, fordomsfullhet og ansvarsfraskrivelse. Tre i ett.

Bakgrunnen for uttalelsene er utvilsomt en erkjennelse av at lærerne er bærere av et viktig samfunnsoppdrag. Det er vi enige om, men der stopper også alle muligheter for positiv forståelse. I løpet av korte intervjuer demonstrerer Roth og Rekve kunnskapsløshet, fordomsfullhet og ansvarsfraskrivelse. Tre i ett. Det er et kinderegg lærerne gjerne skulle ha sluppet å få i fanget.

For det første: Lærere har ikke et sterkere stillingsvern enn andre arbeidstakere. I likhet med andre ansatte har lærere et lovfestet stillingsvern - vern mot oppsigelse og avskjed. Hovedregelen er at det kreves grovt pliktbrudd for avskjed og saklig grunn for oppsigelse.Historisk sett har lærere hatt et noe sterkere vern mot oppsigelse enn andre, men nå er reglene de samme som for andre arbeidstakere.

God søkning

For det andre: Kristiansand og andre kommuner har full kontroll med tilsettingsprosessen i undervisningsstillinger. Kvalifiserte kandidater har i utgangspunktet minst 4 års høyskoleutdannelse, ofte mye mer. Tilsettingsutvalget har tilgang til eksamenspapirer, tjenesteuttalelser, attester og referanser. Det gjennomføres grundige intervjuer med aktuelle kandidater etter at innledende utsiling er foretatt. I tillegg er Kristiansand kommune i den heldige situasjon at byen er universitets-/høyskoleby, derfor har kommunen alltid hatt god søkning til ledige lærerstillinger - i motsetning til mange andre kommuner. Spørsmålet blir: Hvem har ansvaret hvis det viser seg at en lærer ikke fungerer optimalt i undervisningssituasjonen? Læreren alene? Abdiserer arbeidsgiver som ansvarlig part i det øyeblikk læreren har takket ja til stillingen? Og hva er for øvrig bakgrunnen for at en lærer som anses skikket og ønsket etter en grundig tilsettingsprosess, ikke lenger fungerer godt? Manglende etterutdanning? Samarbeidsproblemer? Manglende endringsvilje? Livskriser? I norsk arbeidsliv eksisterer det en forventning om at arbeidsgiver tar tak i alt dette på en måte som er et inkluderende arbeidsliv verdig.

Undersøkelser viser entydig at norske lærere savner god og konstruktiv tilbakemelding på arbeidet de utfører i klasserommet.

For det tredje: Selvfølgelig skal lærere evalueres. Undersøkelser viser entydig at norske lærere savner god og konstruktiv tilbakemelding på arbeidet de utføreri klasserommet. Hovedårsaken er at skoleledere er så administrativt belastet at de i liten grad har tid til å være pedagogiske ledere. Dette er et savn både for ledere og lærere, og årsaken er ressurstildeling og arbeidsgiverprioritering. Mette Roths annonsering av «en prøveordning der vi evaluerer lærere» er derfor enten kunnskapsløs eller populistisk. Det er nemlig ikke likegyldig hvem som evaluerer lærernes arbeid, det er heller ikke likegyldig hva som evalueres og hvordan det evalueres, dersom prosessen skal ha legitimitet hos en profesjonsutdannet og dedikert yrkesgruppe.

Kunnskapsløs eller populistisk

Både Roth og Rekve faller her gjennom som politiske og administrative frontfigurer for Kristiansandsskolen. Gjennom kunnskapsløshet og insistering på å slå inn vidåpne dører, avslører de tydelig sin mistillit til dem de er satt til å lede, og sine fordommer mot lærerstanden generelt. Spesielt alvorlig er Rekves utfall mot de som «skylder på at det (dårlige skoleresultater) er barna eller foreldrenes skyld.»(?) Hvem er dette, Rekve?

Både Roth og Rekve faller her gjennom som politiske og administrative frontfigurer for Kristiansandsskolen.

Læreryrket er et fantastisk givende yrke, men det er ikke for pingler. Det krever en robust personlighet, lederegenskaper, fagkunnskap, pedagogisk innsikt, evne til å bygge og vedlikeholde relasjoner, lede læringsprosesser og ha øye for den enkeltes særpreg og behov - innenfor et samfunn og en kultur i stadig utvikling. Lærere klarer ikke å løse samfunnsoppdraget alene, det har heller aldri vært meningen. Det siste vi trenger er en kunnskapsløs, fordomsfull og ansvarsfraskrivende arbeidsgiver.