— Det er sannsynlig at det kommer en forespørsel fra Kristiansand om å innføre en prøveordning hvor vi evaluerer lærere i løpet av få år, sier oppvekststyrets leder Mette Fimreite Roth.
Tirsdag kveld behandlet oppvekststyret innholdet i en ny utredning om fremtidens skole. Blant de fremtredende elementene i utredningen er mer spissing i utdannelsen og fokus på læringsmiljøet. Økt kompetanse blant lærere og undervisningsmetodikk var blant begrepene som ble nevnt hyppigst i debatten.
Galt å ikke evaluere
Når Fædrelandsvennen spør Roth om hun savner en savner en evalueringsordning for lærere, er høyrepolitikeren tydelig.
— Jeg synes det er galt at det ikke finnes en evalueringsordning for lærere. Det nytter ikke bare å evaluere elevene. Som alle andre yrkesgrupper mener jeg at lærere må evalueres, sier Roth.
— Mener du at en evaluering kan danne grunnlaget for at lærere mister jobben?
— Ja, i sin ytterste konsekvens. Hva er vitsen med en ordning hvis du ikke kan bruke den til noe?
— Du er klar over at du kan komme på kant med en hel stand med et slikt standpunkt?
— Ja, jeg vet det. La meg bare få understreke at vi har mange flinke lærere i Kristiansand. Og vi har allerede en form for evaluering gjennom FLiK (Forskningskbasert Læringingsmiljøutvikling i Kristiansand). Likevel vet vi at det er store kvalitetsmessige variasjoner på de forskjellige skolene i Kristiansand, sier Roth.
Høyrepolitikk
Tidligere i år ble hun bedt om å sitte i det landsdekkende utvalget «Kunnskap for alle». Utvalget skal stake ut kursen for Høyres kunnskapspolitikk i fremtiden.
— Dette er Høyre-politikk. Jeg kan ikke gi deg en oppskrift på hvordan evalueringen skal gjennomføres her og nå, men det er flere andre land som gjennomfører dette allerede. En evaluering må vi få til på en eller annen måte, mener Roth.
Testes hvert 5. år
Oppvekstdirektør i Kristiansand, Arild Rekve, var tidligere medlem i det såkalte «Djupedal-utvalget» som i vår la fram en innstilling om hvordan man kan fremme et best mulig læringsmiljø på norske skoler.
— Vi var blant annet i Skottland, hvor lærerne må gjennom en test hvert femte år. Dersom de ikke består denne testen på 2. gangs forsøk er de ferdige som lærere. De har noe av den samme praksisen i Toronto i Canada, sier Rekve.
Sterkt stillingsvern
Oppvekstdirektøren sier det stillingsvernet står svært sterkt på alle nivåer i det norske utdanningssystemet.
— Skolestyret kan bare endres ved valg, som leder og lærer må du nesten gjøre noe galt for å miste jobben. Det finnes nesten ingen sanksjonsmuligheter dersom noen ikke er skikket til å utføre jobben en er satt til.- Hva tenker du om det?
— I forhold til de unge som er utsatt for en dårlig lærer er det ganske alvorlig. Vi må ha en større bevissthet rundt dette. Det er store forskjeller innenfor de enkelte skolene. Et år kan en skole skåre bra på nasjonale prøver. Neste år kan resultatet være dårligere. Det er slutt med at vi skylder på at det er barna eller foreldrenes skyld, sier Rekve.
Hva, hvordan og hvorfor?
Utdanningsforbundet mener forslag stiller flere spørsmål enn det gir svar.
— Lærere blir allerede evaluert rundt mange middagsbord her i byen. Et forslag om å innføre en fast evaluering åpner for mange spørsmål, sier tillitsvalgt for Utdanningsforbundet i grunnskolen, Arne Fjermeros.
Han sier mange lærere på eget initiativ har begynt å be elevene om å komme med tilbakemeldinger på undervisningen.
— Jeg er skeptisk til veiinger og målinger i alle varianter. Det går mye tid til slikt. Det er først og fremst rektors oppgave å sørge for at elevene får en god undervisning.
Virkemiddel
Fjermeros er åpen for at også lærere må evalueres, men sier en eventuell forsøksordning må drøftes med tillitsvalgte.
— Hvis det viser seg at en evaluering kan brukes som et virkemiddel til å heve lærerkvaliteten så er det ok. Men når jeg hører dette forslaget får jeg umiddelbart opp spørsmål som hva skal evalueringen bestå av, hvorfor skal den gjennomføres og hvordan skal det foregå, sier Fjermeros.
Nasjonale prøveresultater skal ikke avgjøre lærerlønn