Her kan du lese Thorbjørnsen artikkel "Matematikk, neibenet og godfoten".

Jeg kunne ikke vert mer ening. Må absolutt alle barn i kongeriket Norge lære høyere matematikk? Må alle barn i kongeriket bli ingeniører eller forskere? Mitt svar er et rungende nei. Slik skolen har fungert de siste 20-30 årene har den skapt mange tapere som, av ulike årsaker, har falt ut av videregående skole. En av årsakene er utvilsomt det presset de har blidt utsatt for, blant annet i form av å måtte prestere i fag, og på nivåer, de slettes ikke var kompetente til.

Det er fristende å legge skylden på tidligere regjeringer av en noe mer rødlig farge. Regjeringer som har hatt som mantra, alle er like og skolen skal gjøre dem likere. Men det blir for lettvint.

Tall og tallforståelse

Menneskene er ikke like, om annet, så ikke inni i hodene. Noen har anlegg for tall og tallforståelse, velutviklet deler av venstre hjernehalvdel. Mens andre har velutviklet deler høyre del av hjernen, og begriper ingen ting av detter som kalles matematikk. Det er bokstavelig talt gresk, hvilket opphav til mattematikk er. («Matematikk» gresk: ìáèçìáôéêÜ eller mathçmatiká ) kommer fra det greske ordet ìÜèçìá ( máthçma )). Er det underlig at store deler av befolkningen sliter med dette stoffet? Med slik bakgrunn er ikke mening i at alle skal gjennom den samme «pølsemaskinen» bare for å bli likest mulig?

Det er nettopp dette Thorbjørnsen så glimrende får frem med sin allegoriske beskrivelse av neibeinet og godfoten.

Alle mennesker er gode til noe her i livet. Det er nettopp dette Thorbjørnsen så glimrende får frem med sin allegoriske beskrivelse av neibeinet og godfoten.

Selv gikk jeg på en landsens todelt skole på 50-tallet og matematikk var bokstavelig gresk for meg som da gikk på det som kaltes realskolen. Grunnlaget var simpelthen alt for dårlig, i tillegg til at jeg aldri har likt dette med 2 + 2 = 4, verken mer eller mindre. Men kom igjen i sammenhenger der jeg kunne skrive! Der skåret jeg meget bra.

Begrensede krav

For meg ble det en yrkesrettet karriere, med begrensede krav til matematikkunnskaper.

Samfunnet har et begrenset behov for ingeniører, forskere og mattelærere etc. Samfunnet har behov for snekkere, rørleggere, malere.

Erfaringsvis vil jeg hevde at jevnt over er tradisjonell praktisk regning vel så viktig for det enkelt individs utvikling og yrkeskarriere, som å beherske definisjonene av sinus, cosinus, tangens og cotangens etc. etc. Samfunnet har et begrenset behov for ingeniører, forskere og mattelærere etc. Samfunnet har behov for snekkere, rørleggere, malere. Kort sakt, alminnelige mennesker med alminnelige kunnskaper. Kort sakt, skolen «må se» det enkelte individs egenskaper. Hva han eller hun er gode til, og så fremelske de gode sidene til den enkelte. Utvikle godfoten!

Ble headhuntet

I en alder av godt og vel 70 år, kan jeg se tilbake på et særdeles interessant liv, med mange spennende oppgaver. Nylig ble jeg headhuntet til en krevende teknisk stilling. Det uten dyptpløyende matematiske kunnskaper.

Konklusjon; Det er fult mulig, også i det 21 århundre, og få gode og interessante liv. Så vel yrkesmessig, og ikke å forglemme, økonomisk. Uten å ha inngående kjennskap til høyere algebra og dets like.