Matematikk, neibenet og godfoten
Her tok han til orde for at ganske mange elever burde få slippe matematikk, og heller utvikle sine anlegg i andre retninger.
Ferske tall i nyhetene viser at 30 % av elevene på landsbasis dropper ut av videregående skole, og trolig er svakhet i matematikk utløsende årsak for et flertall. Dette er en klar indikasjon på at målene for skolepolitikken bør revurderes.
Ingen skole for alle
Tilbake i fortiden, fra min skolegang i Bergen rundt 1960, var gymnasiet ingen skole for alle. Halvparten av elevene på folkeskolen ble borte ved opptaket til realskolen, og halvparten av disse igjen klarte ikke kravene til å komme inn på gymnasiet. Dette vil si at min klasse på reallinjen helt sikkert samlet et representativt utvalg av den fjerdedelen av elevgruppen som var flinkest i matematikk. Like fullt tør jeg påstå at en håndfull av disse «utvalgte» var så svake i faget at de burde spares for videre studier innenfor disipliner der matematikk var viktig.
Jeg har alltid sett det som en oppskrift for å skape skoletapere.
Jeg har derfor i ettertid aldri skjønt at man kunne satse på en videregående skole for «alle», der matematikk var obligatorisk for å få studiekompetanse. Jeg har alltid sett det som en oppskrift for å skape skoletapere.
Kurs i praktisk regning
I de tyngste realfagene og ingeniørfagene er solide matematikkunnskaper en ytterst nødvendig ballast. Men vi trenger ikke å gå lenger enn til kjemi og biologi før normale regneferdigheter og god kjennskap til statistikk kan være et godt nok grunnlag. Flertallet av befolkningen hadde sannsynligvis følt seg langt mer komfortabel med et solid kurs i praktisk regning enn å måtte løse problemer innenfor trigonometri og kjeglesnitt. Mange som underviser matematikk i videregående skole føler seg lite motiverte til å gå videre med de mer avanserte delene av faget når en stor andel av elevene fortsatt mangler basale kunnskaper til å takle brøk— og %-regning.
