Du harnå ledet Vipers i seks dager og i to kamper — til seier mot Krim og uavgjort mot Oppsal. Hvordan har det vært?

— Jeg synes det er veldig greit. Det er veldig spennende og hektisk, men også gøy, sier Kristine Lunde-Borgersen.

Hva er de tre viktigste egenskaper en trener må ha?

— Man må ha en god «feeling» for gruppa, ha kunnskap og være samarbeidsvillig. Jeg har de egenskapene innimellom - og innimellom ikke.

Hvem er den beste treneren du hadde?

— Marit Breivik, uten tvil. Hun har de punktene jeg nevnte. Hun er streng, bestemt - men medmenneskelig. Hun har hele skalaen. Hun klarer og timer det veldig bra. Ingen kan måle seg med henne.

Du sier at en hovedtrenerjobb frister på sikt. Hva er det som frister med en slik jobb?

— Det er det å hjelpe noen til å bli bedre. Du har ganske stor makt når du er trener til å påvirke en gruppe som vil veldig mye. Det å få til noe med andre og ha en stor rolle i det, er kjempeinteressant. Så er det håndballen. Jeg kommer alltid til å synes det er spennende. Det er en levende sport som forandrer seg hele tiden, og man må være oppdatert.

Midtpunktet i Vipers. Foto: Thomas Hegna

Hvorfor blir Kristine Lunde-Borgersen en god trener på sikt?

— Fordi jeg har erfaring og liker å samarbeide. Jeg vet ikke helt ennå, jeg må finne ut av det.

Hva slags type trener er du/ser du for deg at du kommer til å bli?

— Involverende. Jeg vil involvere spillere og være bestemt.

Vipers prøver å vippe Larvik ned fra tronen i norsk kvinnehåndball. Er det mulig?

— Ja. De er ikke udødelige.

Hva må til for at en klubb som Vipers skal ta steget helt opp blant Europas beste lag? Er det realistisk å få til?

— Mye trening og riktig trening, mye motivasjon og mye vilje. Trening slår talent. Det er mulig hvis man får støtte i lokalsamfunnet og økonomisk. Jeg føler klubben har veldig bra støtte rundt lokalt i næringslivet. Det virker positivt, og det er veldig mange bra folk som jobber i klubben. Det er fullt mulig.

Tvillingsøstrene Kristine og Katrine sammen etter OL-gull i London 2012. Foto: NTB Scanpix

På hvilke områder henger Vipers etter de beste ute i Europa?

— På profesjonalitet på treninger og rundt det.

Hvis du skulle overtatt Vipers på permanent basis; hvilke grep ville du da tatt for at klubben skulle tatt dette steget?

— Jeg har ikke greie på alt. Men for at jeg nådde langt, var det mye små ting som gjorde at man kunne bli bedre enn andre og som motstanderne ikke kan ta hensyn til.

Vipers er veldig avhengig av å hente spillere fra andre deler av landet og fra andre land. Hva kan gjøres lokalt for å få frem flere «Lundes»?

— Satsing på de unge lokale. Både i vår klubb og i de klubbene rundt må det jobbes hardt.

Hvordan kan du, i en sentral rolle i Vipers, bidra til dette?

— Jeg synes det er viktig å få inn unge og lokale. Jeg vil involvere meg og kikke litt rundt i klubber. Nå jobber jeg på KKG hvor det er mange håndballspillere som gjerne vil noe. Jeg tror det er viktig å ta vare på dem og jobbe de sakte men sikkert opp og kanskje ikke tenke at de skal være best i ungdomsalder. Heller bygge et godt grunnlag.

Her er Kristine Lunde-Borgersen i comebacket etter fødsel i kampen mot Byåsen 7. september 2014. Foto: Rune Petter Ness

Hvilken rolle ser du for deg at du har om 10 år?

— Jeg vil gjerne være i klubben. Så ser jeg for meg at jeg er lærer på KKG og følger barna mine på fotball- og håndballtreninger.

Kan du på sikt tenke deg å trene et topplag ute i Europa eller et landslag?

— Det har ikke vært fokuset mitt, men det er nok en del av en langsiktig plan eller målsetning. Men step by step. Det funker for meg.

Du har vunnet OL, Champions League, EM, VM, blitt kåret til EMs beste spiller og scoret 496 mål. Hvordan er det for en jente fra Hånes?

— Det er rart å tenke på. Jeg kunne ønske jeg var evig 28 år, men livet går videre. Jeg er utrolig takknemlig for alt jeg har fått oppleve - både positivt og negativt. Det har formet meg til den jeg er som både menneske og utøver. Det er noe jeg skulle ønske alle kunne oppleve, men da hadde det jo samtidig ikke vært så spesielt.

Du la opp i mai i fjor etter å ha utført «den perfekte kamp» ifølge Gunnar Pettersen. Hvorfor valgte du det?

— Det var tid for familie og jobb. Det gikk litt på totalpakka, i tillegg blir jeg jo eldre.

Tror du at du kunne spilt lengre?

— Ja, det tror jeg. Men det begynte å bli vanskeligere kombinert med livet utenfor håndballen.

Frister det å gjøre comeback?

— Ja, i blant. I første kampen mot Lublin i europacupen hjemme spesielt. Da var det nesten så jeg begynte å varme opp og gjøre meg klar.

Kristine Lunde-Borgersen har nådd langt fordi hun hadde det gøy med håndball. Det er og har alltid vært fokuset hennes. Nå har tanken om å bli topptrener virkelig streifet henne etter en uke som midlertidig sjef for Vipers. Foto: Christian Tunge

Hvis Katrine kommer hjem til Vipers, vil du da gjøre et comeback for å spille sammen med søsteren din en siste gang?

— Jeg håper Katrine kommer om et år eller halvannet. Det hadde vært gull verdt og gøy å følge henne fra benken. Men jeg kan ikke spille mer nå, det hadde vært gøy, men nå venter jo en ny unge.

Hvordan blir det å få barn nummer tre i løpet av året?

— Jeg gleder meg. Det blir veldig stas, det er den vi mangler. Da blir det enda mer hektisk.

Hva har dere tvillingsøstrenebetydd for hverandre?

— Veldig mye. Alfa omega. Vi har alltid vært gode venner, og alltid lekt og trent sammen. Vi har alltid kunnet duellert mot hverandre og snakket sammen. Vi har vært veldig viktig for hverandre både sosialt og sportslig. Nå er det ikke som før, hvor det var mye prat om håndball. Nå prater vi om alt mulig annet, livet generelt.

Kristine Lunde-Borgersen og søsteren Katrine Lunde har begge hatt fantastiske karrierer, og vunnet flere titler sammen. Her etter OL-gullet i London med kronprins Haakon og kronprinssesse Mette-Marit med barn, samt Gerhard Heiberg.

Hvilke råd vil du gi til unge som ønsker å bli som deg og Katrine?

— Tren mye og riktig, og ha det gøy.

Hva er den største nedturen du har opplevd i karrieren?

— Det har vært mange. Store eller små, en nedtur er en nedtur der og da. Jeg klarer ikke å komme på hva den største har vært.

Neste sesong skal Kristine Lunde-Borgersen være assistent for kommende Vipers-sjef Kenneth Gabrielsen. Foto: Herman Folvik

I 2010 skulle du til østerrikske Hypo, men overgangen ble kansellert av klubben og etter å ha lagt opp endte du i Vipers året etter. Hvordan opplevde du det?

— Det var en ganske stor sak da, men samtidig tenkte jeg at livet går videre. Det var på et tidlig stadium med baby i magen, og det gjorde det faktisk ganske annerledes. Hvis ikke hadde vi nok kjørt ganske annerledes, men det var deilig å komme hjem.