Hva forsker du på?

— På livskvalitet i helse- og omsorgssammenheng, blant annet hos pasienter med kreft, Bekhterevs sykdom og benbrudd. De siste årene har jeg spesielt sett på den eksistensielle, eller den åndelige, dimensjonen av livskvaliteten hos mennesker som ikke kan bli friske av kreftsykdom.

Hvorfor er du nysgjerrig på dette?

— Vi vet en del om mekanismer som mennesker bevisst eller ubevisst bruker for å bedre livskvaliteten sin, hvilke dimensjoner livskvalitet består av og faktorer som fremmer og hemmer. Det jeg synes er spennende, er å forske på hvordan de påvirker hverandre i forhold til de viktige tingene i livet hos ulike befolknings- og pasientgrupper. Når alt kommer til alt, så er hvordan vi føler oss veldig viktig.

Hvorfor trenger vi å vite mer om nettopp dette?

— Fordi livskvalitet og velvære er viktig for folk flest, og i pasientbehandling spesielt. Vi vet for eksempel at vi får et økende antall eldre i Norge, og stadig flere vil leve med kroniske sykdommer og kreft. For at disse skal ha en best mulig livskvalitet i tiden de lever med sykdom, er det viktig at vi har kunnskap om alle dimensjonene av livskvalitet, om hva som påvirker livskvalitet, og ikke minst hvordan vi kan hjelpe.

Menneskers personlighet, forutsetninger og nettverk har betydning for hvordan de takler sykdommen og for livskvaliteten deres. Og mange er flinke til å takle dette selv. Men ikke alle. I forhold til den eksistensielle dimensjonen av livskvaliteten hos kreftpasienter har vi for eksempel funnet at noen velger en strategi som kanskje ikke er heldig for dem. Dette er det viktig å vite noe om for å vite hvilken hjelp de kan ha behov for.

Hva er viktig med denne forskningen?

— At vi kan bidra til at mennesker får en bedre livskvalitet. Det gjelder også på andre områder enn pasientomsorg og behandling. For eksempel vet vi lite om hvordan ungdoms livskvalitet kan henge sammen med foreldrenes. Forskning kan derfor være med på å fortelle oss noe om uheldige familie- og samfunnsmønstre, og hvor det bør settes inn hjelp og forebyggende tiltak.

Hvilke endringer vil forskningen på livskvalitet kunne føre til?

— Kunnskap kan være med på å vise pårørende, politikere og samfunnet generelt hvor det må settes inn tiltak. Når det gjelder pasienters livskvalitet, så vil forskningen kunne føre til endring i behandlingen pasientene får. Videre vil det kunne være med på å vise hvem som kan være sårbare og utsatte pasienter, og hvem og hvor vi som helsepersonell kan hjelpe.

Hvem vil ha nytte av kunnskapen?

— Alle. Pasienter, pårørende, helsepersonell og politikere.

Hva har overrasket deg underveis i din karriere?

— At det er en veldig kamp om midler til forskning. Og at man av og til møter personer som mener at de vet best selv, uten å ta inn over seg at problemstillinger er sammensatte og krever en bredere tilnærming.

Hva har vært kjedelig med dette arbeidet?

— Den finansielle siden av arbeidet. Det går mye tid til å søke om midler for å finansiere nye forskningsprosjekter. Ofte er det bare 10 -15 prosent sjanse for at man får tilslag.

Hvor lenge har du forsket på dette?

— Siden 2000.

Hvordan har du arbeidet med det?

— Jeg har samlet data og opplysninger ved hjelp av målinger og spørreskjemaer. De siste årene har jeg også intervjuet pasienter, ungdom, lærere og pasienter for å få mer dybdekunnskap.

Snakker du ofte om forskningen din til utenforstående?

— Livskvalitetsforskning er på mange måte et takknemlig forskningsfelt å snakke om. Jeg forteller dersom noen spør eller det er naturlig i sammenhengen. Det kan være utfordrende å forklare funnene fra forskningen uten å bruke for mange faguttrykk, og det forsøker jeg å bli flinkere til. Samfunnet bruker hvert år mange penger på forskning, og det minste vi forskere kan gjøre er å forsøke å formidle dette slik at alle kan forstå det.

Hvordan vil du bruke forskererfaringen videre i karrieren?

— Jeg håper jeg kan få lov til å fortsette i mange år til, og at resultatene kan være til gagn for dem det gjelder. Jeg er privilegert som får lov til å holde på med det jeg synes er spennende.

Hadde du gjort dette en gang til?

— Ja, absolutt!