Hva forsker du på? -Jeg forsker sjelden på noe, men med noen eller for noen; dette er brukerstyrt forskning, som jeg gjør i samarbeid med oppdragsgivere. Jeg leder prosjekter som skal få fram ny kunnskap innen reiseliv, kunst, kultur og opplevelsesnæring. Den kunnskapen skal hjelpe bedriftene til å gjøre ting på nye måter. For tiden har jeg seks prosjekter, noen i avslutning og noen i oppstart, og jeg har flere søknader for nye.
Hva slags prosjekter handler dette om?
— Ett av dem er Reisepol, der alle store reiselivskonsern i Norge har gått sammen for å finne ut hvordan de kan bli internasjonalt konkurransedyktige. Jeg jobber med å finne ut hvilke følger dette får for behovet for kompetanse.
Et annet ser på hvordan vi kan utløse ny vekst og verdiskaping ved hjelp av høykvalitets kunst- og kulturattraksjoner med internasjonal konkurransekraft.
Og sammen med Dyreparken og Palmesus søker vi penger til å forske sammen med ti opplevelsesbedrifter i Agder og Telemark for å se hvordan vi kan ta i bruk sanntidsmåling; en teknologi som måler bevegelse som gjør det mulig å kommunisere realtime med folk. Dette vil være nyskapende.
Hvorfor er du nysgjerrig på dette?
— Det er spennende å forske i en bransje som tidligere ikke har hatt så mye forskning. Den forskningen som fins av opplevelsesnæringene har vært en type hvor forskeren står på avstand med et kritisk utgangspunkt og skal avsløre ting, og har ikke hatt som ambisjon å være anvendbar. En sånn forskning gir ikke bedriftene den kunnskapen de trenger for å utvikle seg videre.
Jeg sitter «på samme side» som bedriftene og prøver å avdekke hva slags kunnskap de har behov for og så sette sammen et team av folk som kan utvikle den.
Hvorfor trenger vi å vite mer om slikt?
— Det er bedre å vite enn å synse. Folk trenger kunnskap før de skal gjøre store investeringer.
Hvilke endringer vil forskningen kunne føre til?
— I beste fall at folk jobber smartere og får mer effekt av innsatsen de legger ned, og de får avklart om de skal gjøre en investering eller ikke.
Hva har overrasket deg underveis?
— Hvor viktig folks egen personlige trygghet er i møte med ny kunnskap. Folk som er trygge på seg selv og hvem de er, blir ikke truet av ny kunnskap; de tar ikke faglig kunnskap som personlig kritikk, men som innspill til å komme videre.
Men det er ofte slik at folk automatisk går i forsvar når de møter ubehagelig kunnskap. Og da vil de ikke få nytte av den, men se den som en trussel.
Jeg har møtt mennesker som vært utrolig trygge og som ikke blir truet av kunnskap. Samtidig har jeg møtt store institusjoner som man skulle tro kunne takle ny kunnskap, som har gått i forsvar. Folks personlige trygghet kan bli ekstremt utslagsgivende.
En gang ble jeg oppringt av Reidar Fuglestad i Dyreparken etter å ha utfordret ham veldig med kritikk. Han fortalte at han oftest fikk skryt og sjelden ble utfordret, og satte pris på at jeg sa ting han ikke selv hadde tenkt på.
Jeg møter stadig flere som ønsker å bli utfordret. Når en sitter på samme side av bordet, kan en gå mye lenger i å utfordre og få opp risikobilder og muligheter uten å virke truende.
Hva har vært utfordrende med dette arbeidet?
— At det ikke er nok timer i døgnet.
Hvor lenge har du forsket på dette?
— Siden 1992.
Hvordan har du måttet arbeide med dette?
— Vi bruker alle mulige metoder, etter hvilken problemstilling vi har.
Snakker du ofte om forskningen din i selskapslivet?
— Mye mindre enn før. Det er ikke alltid jeg gidder prate fag når jeg først skal på fest, men jeg er aldri i beit for samtaleemner hvis jeg har en taus sidemann.
Hvordan vil du bruke forskererfaringen videre i karrieren din?
— Jeg vet ikke helt. Det er så mye nytt hele tida at jeg har ikke rukket å kjede meg. Det kommer så mange gøye henvendelser, og jeg klarer ikke å si nei. Foreløpig løper jeg bare med.
Hadde du gjort dette en gang til?
— Ja. Definitivt.