Hva forsker du på?

— Dyreplankton; dyr som lever fritt i vannmassene som driver med havstrømmene. Det er alt fra små krepsedyr til store maneter. Jeg ser på variasjoner i mengder og artsmangfold og sammenhengen mellom ulike nivåer i næringskjeden. Jeg har ansvar for overvåking av dyreplankton i Skagerrak og Nordsjøen. Nå kartlegger jeg marine arter av hoppekreps i alle norske havområder fra Barentshavet til innerst i Skagerrak. De er en av de viktigste dyregruppene blant dyreplankton, og det fins flere hundre arter av dem.

Hvorfor er du nysgjerrig på dette?

— Til tross for at hoppekreps har en veldig viktig økologisk rolle, er kunnskapen om dem mangelfull. Det fins fremdeles mange arter vi ikke har oppdaget ennå i vårt havområde, og det ukjente trigger nysgjerrigheten. Vi vet ikke hvilke prosesser som styrer variasjoner i forekomst og utbredelse av mange arter.

Det er spennende å studere sammenhengene i naturen og se hva det er som forårsaker de store variasjonene vi ser i løpet av året og mellom årene, og å finne ut hvilken betydning disse variasjonene har.

Hoppekrepsen Raudåte (Calanus finmarchicus) på 3-4 mm har en dominerende rolle som bindeledd mellom produksjonen av planteplankton og produksjonen av fisk. Foto: Ragni Olssøn

Hvorfor trenger vi å vite mer om nettopp dette?

— Dyreplankton er næringsgrunnlaget for mange fiskeslag og fiskelarver. Hvis matfatet endrer seg for fisken, kan dette påvirke deres vekst og rekruttering.

Hvem vil ha nytte av denne kunnskapen?

— Myndighetene i miljø- og fiskeriforvaltningen. Kunnskap om drivkrefter bak variasjoner og prosesser i næringskjeden er viktig for at vi skal forstå svingingene i fiskebestandene og for at vi skal kunne gi myndighetene råd om bærekraftig bruk av de marine ressursene.

Dessuten har alle mennesker nytte av en bred forståelse av miljøet.

Hva har overrasket deg underveis?

— Hvor raskt de pågående klimaendringene har gjort seg gjeldende i plankton-samfunnene. Vi har sett at flere arter har utvidet sitt leveområde nordover med drøye tusen kilometer i Nordsjøen. I løpet av de siste 50 årene er Nordsjøen blitt et helt annet system. Vannet er varmere, med færre nordlige kaldtvannsarter, og det har fått flere varmtvannsarter. Det dukker stadig opp nye arter. Noen har kommet hit av seg selv, og noen er blitt transportert hit av mennesker med skip, som eksempelvis de amerikanske lobe-manetene. Det har overrakset meg at det har gått fort og at vi ser det så tydelig.

Bekymrer du deg?

— Ja litt, egentlig; særlig når jeg tenker på at klimaendringene er menneskeskapt og hvilken enorm virkning dette har på hele økosystemet.

Hva har vært kjedelig med dette arbeidet?

— God forskning er ofte resultat av mye rutinearbeid på laboratorium og mye tid foran pc-en. Det kan til tider føles kjedelig og krever tålmodighet. Men når det fører til spennende resultater, er det verd strevet.

Vanlig dyr i Norge: Hoppekrepsen Raudåte (Calanus finmarchicus) er et av Norges vanligste dyr, om vi bruker biomasse som målestokk. Bestanden er anslått til mellom 100 og 150 millioner tonn for de nordiske hav (til sammenligning er gytebestanden av makrell tre millioner tonn). Det lille krepsdyret på 3-4 mm har en helt dominerende rolle som bindeledd mellom produksjonen av planteplankton og produksjonen av fisk. Foto: Terje van der Meeren / Havforskningsinstituttet

Hvor lenge har du forsket på dette?

— I 15 år.

Hvordan arbeider du med dette?

— Jeg samler inn prøver på tokt gjennom hele året med ulike typer redskap og tar dem med på land, hvor jeg analyserer dem, lager statistikk og skriver publikasjoner. Jeg bruker også genetiske metoder og har et mål om å lage et «DNA-kartotek» over planktonarter.

Snakker du ofte om forskningen din i selskapslivet?

— Nei, ikke ofte, men det hender jeg får spørsmål om maneter. Det er folk veldig opptatt av.

Hvordan vil du bruke forskererfaringen videre i karrieren din?

— Jeg ønsker å delta i tverrfaglig forskning nasjonalt og internasjonalt og vil fortsette å bygge kompetanse hos UiA-studenter og hos det brede publikum. I årene som kommer kan vi forvente enda større press på havområder og marine ressurser. For å forvalte dem godt, trenger vi en opplyst allmennhet og dyktige forskere.

Hadde du gjort dette en gang til?

— Hvis jeg hadde vært like heldig og fått muligheten, hadde jeg det.