Alle, absolutt alle i Norge snakker om hva vi skal leve av i fremtiden. Bare i januar blir det holdt tre store konferanser om saken. Én av dem er Agderkonferansen i Kilden kommende tirsdag. Der skal bare én eneste sørlending holde foredrag, 29 år gamle Christoffer Jørgenvåg, han som før jul ble kåret til Årets unge leder på Sørlandet.Han smiler stort når vi treffer ham på arbeidsplassen i Sørlandsparken i Kristiansand. Legger ikke skjul på at han er en skikkelig nerd. Med velutviklet intuisjon. Og kunnskap. Det, kombinert med et ungdommelig mot, har vært suksessoppskriften for bedriften Red Rock, som han stiftet i 2009 sammen med tre studiekamerater på UiA i Grimstad, og som han eier 27,5 prosent av.
Lånte et rom
— I starten omsatte vi for 200.000 kroner og lånte et rom på universitetet, sier 29-åringen med den amerikanske tittelen CEO (chief executive officer).
— Kall meg administrerende direktør på norsk, om du vil, smiler sjefen for bedriften, som med årene har spesialisert seg på å utvikle datastyringssystemer for maskiner. Studiekameratene er fortsatt med, og har titlene produktsjef, prosjektsjef og styreleder.
Christoffer Jørgenvåg
Navnet Red Rock lånte guttegjengen fra den røde granitten i Fjæreheia.
— Det skulle være lokalt og fungere internasjonalt, smiler han.
Lite visste it-studenten Christoffer at dette skulle bli starten på noe stort. Og det er dette foreldregenerasjonen vil høre om når den strømmer til Kilden på tirsdag for å snakke om hva Norge må gjøre for å skape nye arbeidsplasser og nye næringer så hjulene kan fortsette å gå rundt på Sørlandet.
29 år gamle Christoffer mener han vet hva som kommer, og hva sørlendingene og andre nordmenn bør gjøre.
Endrer gamle måter
Christoffer bruker engelsk, og kaller fenomenet som han er en del av for en «disruptive utvikling», altså at man gjør ting på nye måter som «ødelegger», forstyrrer og endrer gamle måter å gjøre ting på. Nettbank er ett eksempel.
— Alle har hørt om den nye drosjetjenesten Uber og overnattingsordningen til Airbnb; de er skikkelig «disruptive» (forstyrrende). Det er denne måten å drive forretning på som er fremtiden. Men det eneste Uber har gjort er å tilby taxikjøring ved hjelp av ny teknologi for bestilling og betaling. Alt de har gjort er å lage en ny app, sier Christoffer.
Kall meg administrerende direktør.
Dette har skapt en bølgevirkning inn i andre bransjer, forklarer han.— Når folk ser at teknologien til Uber er blitt så vellykket så enormt raskt, spør folk seg i andre bransjer om dette er mulig også for dem, sier han, og forteller at liknende teknologi er på vei inn på mange områder.
— Vi vil se det på byggeplassene, der gravemaskiner vil bli fjernstyrt, og i kollektivtrafikken, der sjåfører blir overflødige. Leger vil få maskiner som kan sette diagnoser. Selv fiskere vil kunne styre reketråleren sin fra land, spår han.
— Nå leter alle etter løsninger innen sin egen bransje, mens jeg er «fan» av å ansette folk som kommer fra andre miljøer, og folk som er helt ferske og tør utfordre det bestående, sier 29-åringen.
Christoffer Jørgenvåg
Han har dessuten større tro på kvinner enn på menn.
— Min erfaring er at damer har større aksept for, og er mindre skeptiske enn menn til ny teknologi. Etter min mening fins det færre menn som blir begeistret for alternative løsninger, sier 29-åringen, som har vokst opp dels i Kristiansand og dels i Lillesand og Grimstad.
I dag raser en diskusjon om hvorvidt samfunnet skal tillate den nye teknologien. Drosje- og hotellnæringene, for eksempel, er lite glade for den nye konkurransen. Så forvirret er vi i Norge over nykomlingen Uber at oslopolitiet har avskiltet 24 Uber-biler samtidig som Oslo tingrett har frikjent ordningen som «ikke straffbar».
Det vi planlegger, kommer til å bli sett på som kanskje en større overgang enn den mellom seilskip og damp. Det vil endre bransjen totalt.
BakstreverskAvskilting av ny teknologi er bakstreversk, mener Jørgenvåg, og peker på tidligere «disruptive» nyvinninger som har forbedret livet for menneskene: Hjulet, dampmaskinen, telefonen, flyet og internett.
— Kræsjet for seilskutenæringen på Sørlandet er det beste og mest kjente eksemplet for hvordan det går med dem som motsetter seg ny teknologi. Nye ting blir alltid undervurdert, minner han om.
— I den situasjonen som Sørlandet er i nå, med nedgang i oljeindustrien, holder det ikke å drive litt forbedring gjennom gradvis utvikling. Vi må finne på noe helt nytt. Vi må rett og slett finne opp hjulet igjen, sier han, og mener det er nettopp dette hans bedrift gjør.
— Det vi planlegger, kommer til å bli sett på som kanskje en større overgang enn den mellom seilskip og damp. Det vil endre bransjen totalt, sier 29-åringen.
Christoffer Jørgenvåg
Det som startet med en liten guttegjeng med IT-kunnskaper som laget applikasjoner, apper, ble raskt videreutviklet til også å lage it-styringssystemer for maskiner på land og offshore. I 2012 begynte de like godt å tegne maskinene selv også, og opprettet verksteder for å skru dem sammen i både Polen, Romania og Vennesla. Men det er it-systemene som er selve grunnproduktet deres, og nå er planen at det skal brukes til å ta et sjumilssteg videre.
Alt handler om software.
— Alt handler om software. Det er eksempelvis ikke stålet som har gjort Tesla-bilen populær, men selve softwaren i bilen; altså it-systemet. Det er også det som gjør det mulig å lage førerløse biler, slik både Tesla, Google og Apple holder på med.- Det er software som vil gi nye næringer og nye arbeidsplasser i fremtiden, slår Christoffer fast.
Bare det siste året har han ansatt 14 nye ingeniører. De leser tidsskrifter og forskningsartikler og setter seg inn i hvor forskningsfronten ligger for tiden, og hva som er mulig å få til i deres bransje.
Tirsdag skal Christoffer demonstrere hva de har pønsket ut, det som skal revolusjonere bransjen for offshorekraner. Han røper at de har laget en ny generasjon styringssystem.
Planen er å fjernstyre offshorekranene fra land ved hjelp av satellitter som går i lavere bane rundt jorda enn dagens satellitter. Slik blir det mulig å få fram informasjon i sanntid styrt fra en it-sentral på land med ny sensorteknologi. Noen maskiner skal også styre seg selv. Dermed blir bemanning unødvendig.
Nye forretningsmodeller
Christoffer mener dette skal bli sikrere, billigere, gi miljøgevinst og åpne for helt nye forretningsmodeller som likner på den Uber bruker. I stedet for at én mann opererer én kran og sitter og venter fem timer på neste operasjon, kan én person på land betjene en haug med kraner offshore. Kranene er bare starten. Siden skal Red Rock fjernstyre flere funksjoner på skip på samme måten.
— I fremtiden vil det komme software som gjør maskiner i stand til å gjøre hva som helst, sier han med stjerner i øynene.
— Og hvem skal skyte opp de nye satellittene?
— Ikke vi, i hvert fall, men den teknologien kommer snart. Men vi trenger ikke å vente på den, og kan starte umiddelbart på oljeinstallasjoner som det går nettkabler til, forteller han.
Christoffer Jørgenvåg
For Vennesla kan dette være gode nyheter.
— For vi håper vi kan styre dette fra Støleheia på grønn strøm, og har samtaler med Peder Nærbø som utvikler området om å drifte våre systemer derfra, sier Christoffer.
— Hva krever alt dette av arbeidsstokken i fremtiden?
— At de lever tett på teknologien, at de følger med, jobber i team, er fleksible, endringsvillige. De er nødt til å ha utdanning. Og ledere må ha mer teknologisk forståelse enn før.
— Gründerbedrifter pleier gjerne å bli kjøpt opp når de lykkes?
— Jeg skal ikke selge. Jeg skal bygge det stort, og har lyst til å drive dette sjøl. Jeg er heldig som kan drive med teknologi og flinke folk. Det har jeg ikke lyst til å bytte ut med noen ting. I år skal vi omsette for 105 millioner kroner, stråler 29-åringen.
Dette mener de om fremtiden:
1. Hvilke endringer vil ha skjedd i arbeidslivet og i din bedrift om 20 år?
2.Blir det jobb til alle i fremtiden?
3.Hva må vi gjøre på Sørlandet for å møte endringene som kommer?
Det er software som vil gi nye næringer og nye arbeidsplasser i fremtiden.
Harald Furre,ordfører, Kristiansand
1. – Digitalisering og det grønne skiftet vil prege utviklingen. Det gjelder også Kristiansand kommune. Mange tjenester vil være tilgjengelig elektronisk, men det trengs fortsatt mange varme hender og kloke hoder. Innen mange områder vil vi bruke teknologi i større grad, for eksempel vil såkalt velferdsteknologi gi mange muligheter innen omsorg. Dette krever også ny kompetanse blant de ansatte.
2. – Ja. Innen kommunal sektor trengs det mange flere hender i årene som kommer, ikke minst for å håndtere eldrebølgen. Utfordringen blir å skape jobber til folk uten fagutdannelse eller høyere utdanning.
3. – Vi må hele tiden være nysgjerrige på ny teknologi og nye trender og utnytte de mulighetene som skapes. Å skape vilje, evne og rom for innovasjon og nytenkning er viktig i alle organisasjoner. En skole preget av kvalitet er det viktigste grunnlaget for at alle lykkes i morgendagens samfunn.
1. Hvilke endringer vil ha skjedd i arbeidslivet og i din bedrift om 20 år?
2.Blir det jobb til alle i fremtiden?
3.Hva må vi gjøre på Sørlandet for å møte endringene som kommer?
Jan Bang,musiker, professor på UiA
1. – Økt internasjonal konkurranse vil gi store endringer innen utdanning og en større bevissthet på UiA rundt både digitalisering og spesialisering. Behovet for elektronisk basert musikk vil øke, så vi må øke den elektroniske opplæringen av studentene. Den tradisjonelle musikeren vil gå fra en ren utøverrolle til å være både kurator, komponist, arrangør, tekniker, produsent og musiker.
2. – Vi vil se en økning av musikere som behersker innspillingsdelen av prosessen selv. Den tradisjonelle musikeren blir i økende grad erstattet av programmering. Det betyr at det blir en etterspørsel etter spesifikk kompetanse, et "sound", eller egenart hos musikeren som gjør henne attraktiv i flere sammenhenger.
3. – Vi må fortsette spesialisering innen utdanning og være tilstede på den internasjonale arena som premissleverandør så vel som en lokal og nasjonal samarbeidspartner.
1. Hvilke endringer vil ha skjedd i arbeidslivet og i din bedrift om 20 år?
2.Blir det jobb til alle i fremtiden?
3.Hva må vi gjøre på Sørlandet for å møte endringene som kommer?
Dag Nordbø,kommunikasjonsdirekør i NOV
1. – NOV vil fortsatt være en stor teknologibedrift som utvikler og leverer det utstyret energiindustrien trenger, uansett energikilde. Oljen utvinnes fremdeles, men mye mindre av den brennes opp. Den brukes til produkter som kan gjenvinnes, eksempelvis byggematerialer, møbler, klær og redskaper.
2. – De som tar utdanning vil få jobb. Mange flere vil ta del i arbeidslivet, også av dem som har passert 70 år. Dagens flyktninger og innvandrere vil være en viktig suksessfaktor i et stadig mer internasjonalt Norge. Forutsetningen for å lykkes vil være den samme som i dag: Vilje til å lære nye ting, evne til å samarbeide og åpenhet for mangfold.
3. – Kristiansand og Arendal må bli bestevenner, UiA må videreutvikle profesjonsutdanningen og spisse forskningen, og vi må forstå at Sørlandet er den landsdelen som har hele Norge i ryggen og resten av verden foran oss.
1. Hvilke endringer vil ha skjedd i arbeidslivet og i din bedrift om 20 år?
2.Blir det jobb til alle i fremtiden?
3.Hva må vi gjøre på Sørlandet for å møte endringene som kommer?
Jorunn Gislefoss,GE Healthcare, Lindesnes
1. –Arbeidslivet vil bli mer dynamisk med sterk global konkurranse. Det vil bli effektivisering, bruk av ytterligere automatisering, digitalisering og utnyttelse av sensorer knyttet sammen i nett. De som evner å ligge i front med å utnytte data bedre, vil få styrket konkurranseevne. Dette vil føre til at høye kostnader per ansatt vil få mindre betydning. Arbeidstokken må tilpasse seg dette og utvikle seg i takt. Miljøbevisste og energieffektive bedrifter får større fortrinn.
2. – Behovet for ny kompetanse er stort, endringer vil komme raskere og villigheten til både å endre jobb, jobbinnhold og å ha fleksible jobbordninger vil øke. Kanskje vil ny teknologi også gjøre det mulig å delta i arbeidslivet også uten lang utdannelse, i takt med at teknologien blir smartere, men de som har en god basisutdannelse vil ha et fortrinn. Evnen til å motivere seg selv og til å jobbe i team vil bli viktig – både i lokale og virtuelle team.
3. – Bedriftene på Sørlandet må bidra til å drive utviklingen fremover; investere i ny teknologi og skape gode miljøer. Vi må utnytte den kompetanseutviklingen som har skjedd i oljeindustrien innenfor andre eksisterende og nye bransjer. Utdannelsen må være innrettet på fremtidens behov. Samspillet mellom industrien og universitetene må bedres.
1. Hvilke endringer vil ha skjedd i arbeidslivet og i din bedrift om 20 år?
2.Blir det jobb til alle i fremtiden?
3.Hva må vi gjøre på Sørlandet for å møte endringene som kommer?
Nina Iversen,klinikkdirektør Sørlandet sykehus Kristiansand
1. – Mange tjenester vil bli levert nærmere pasientene. Innbyggerne vil forvente at sykehuset vil utføre avanserte behandlingsformer. Kostnadene for avanserte medikamenter øker betydelig – kanskje på bekostning av annen aktivitet og antall ansatte. Smartteknologi og telemedisin gir muligheter til å overvåke pasienter, og pasienter vil selv bidra med informasjon om symptomer og sykdomsutvikling. Valgene av hvilken behandling pasientene skal få kommer til å bli styrt av internasjonale standarder og av datasystemer som gir "beslutningsstøtte".
2. – Sykehusene får høye kompetansekrav og avansert teknologi. Det vil være lite rom for ufaglærte. Det ventes økende knapphet på spesialisert personale, særlig innenfor enkelte spesialgrupper av leger og sykepleiere. Vi vil ha behov for mer spisset kompetanse. Andelen spesialsykepleiere vil øke.
3. – Vi må få planer for å sikre spesialisert fagpersonell innen særlig utsatte områder. Oppgaver må fordeles annerledes mellom yrkesgrupper; intern rekruttering og utdanning av egne spesialister blir nødvendig.
1. Hvilke endringer vil ha skjedd i arbeidslivet og i din bedrift om 20 år?
2.Blir det jobb til alle i fremtiden?
3.Hva må vi gjøre på Sørlandet for å møte endringene som kommer?
Alf Holmelid,tidligere næringspolitisk talsperson for SV
1. – Klima og miljø er blitt ein berebjelke. Vi har likestilling på alle nivå. Ny teknologi har gjort det mogeleg å hente heim produksjon frå lågkostland. På den negative sida har vi kanskje fått eit segregert arbeidsliv med innslag av lausarbeidarar og sosial dumping.
2. – Det kan bli jobb til alle, men det er avhengig av ein fordelingspolitikk som vidarefører den norske, egalitære samfunnsmodellen. Vi vil få behov for arbeidskraft med variert kompetanse i handel, tenesteyting og omsorg i tillegg til i produksjon.
3. – Sørlandet må endrast frå oljeregion til teknologiregion. Vi må få samarbeid som går på tvers av dagens bransjar og næringsklynger, og vi må etablere eit nettverk for grøn teknologi. For å handtere omstilling og innvandring må vi satse langt meir på fleksibel livslang læring.
1. Hvilke endringer vil ha skjedd i arbeidslivet og i din bedrift om 20 år?
2.Blir det jobb til alle i fremtiden?
3.Hva må vi gjøre på Sørlandet for å møte endringene som kommer?
Johnny Bernander,gründer
1. – Jeg er i et arbeidsmiljø som jeg tror det blir flere av: Jeg har min egen bedrift, og sitter i et moderne kontorfellesskap hvor vi har felles servicefunksjoner som servere, internett og et sosialt fellesskap som kan føre til erfaringsutveksling og oppdrag for hverandre. Slike arbeidsfellesskap om egne virksomheter og selvstendige oppdragstakere i ulike disipliner blir det mange flere av fremover.
2. – Arbeidsmarkedet vil bli mye strammere. Vi må være villige til å flytte på oss. Det gjelder både fysisk og mellom bransjer og oppgaver. Fleksibilitet, løpende kvalifisering og oppgradering av kompetanse til oppgavene som skal løses er viktig. Å ha et fagbrev eller to i lomma er den beste vaksinen mot å bli en kunde hos NAV.
3. – Politikere, skole, samfunn og nærmiljø må legge til rette for gründere, etablerere og bedrifter både når de starter og etter hvert, for at de skal få utvikle seg. Foretaksomhet og gründerånd må heies fram.
1. Hvilke endringer vil ha skjedd i arbeidslivet og i din bedrift om 20 år?
2.Blir det jobb til alle i fremtiden?
3.Hva må vi gjøre på Sørlandet for å møte endringene som kommer?
Steinar Olsen,Stormberg
1. –Internasjonaliseringen vil fortsette og vi vil enklere kunne serve hele verden, enten det er fra Kristiansand eller Konsmo. I tillegg vil flere rutinepregede arbeidsoppgaver være automatiserte ved hjelp av enda flere roboter enn dagens, og flere vil jobbe med IKT.
2. – Økt vekst i økonomien vil gi flere arbeid, men det er viktig å løfte utdanningsnivået ytterligere for å ha nødvendig kompetanse. Samtidig må også arbeidskraftpotensialet blant de som ikkehar formell kompetanse, men verdifull realkompetanse og praktiske styrker, anerkjennes. Flere av ungdommene som sliter på skolen, og andre med svak tilknytning til arbeidslivet, må få innpass i fremtidens arbeidsmarked.
3. – Vi må bygge nødvendig veisystem for å binde hele landsdelen sammen til et felles bo— og arbeidsmarked, og vi må bli bedre til å samarbeide for å løfte hverandre. Andre næringer har mye å lære av Node- og Usus-klyngene.For en internasjonalt rettet landsdel som Sørlandet vil god integrering av flyktninger kunne bli et konkurransefortrinn.
1. Hvilke endringer vil ha skjedd i arbeidslivet og i din bedrift om 20 år?
2.Blir det jobb til alle i fremtiden?
3.Hva må vi gjøre på Sørlandet for å møte endringene som kommer?
Marte Rostvåg Ulltveit-Moe,gruppeleder for MDG, Kristiansand bystyre
1. – Om 20 år har vi ikke lenger søppel, skrot, slagg og engangs-ting. I stedet brukes alle ressurser om igjen. Dette gir nye jobber innen forskning, reparasjoner, gjenbruk og ressurshåndtering.
2. – Hvis alle deler på arbeidet, blir det jobb til alle. Da vil den økonomiske levestandarden gå noe ned, men til gjengjeld vil livskvaliteten øke. Vi blir jo ikke lykkeligere av å kjøpe flere ting, men av å utvikle oss som mennesker.
3. – Vi må satse på løsninger som er både miljøvennlige og menneskevennlige. For eksempel gir økt sykling både bedre folkehelse og mindre forurensning. Flere på sykkel skaper også jobber – bare i København jobber 1200 mennesker med salg og reparasjon av sykler. Økt lokal matproduksjon vil også gi nye jobber og gode lokale råvarer.
1. Hvilke endringer vil ha skjedd i arbeidslivet og i din bedrift om 20 år?
2.Blir det jobb til alle i fremtiden?
3.Hva må vi gjøre på Sørlandet for å møte endringene som kommer?
Einar Øgrey Bransdal,Netthandelen
1. – Netthandelen vil absolutt bestå, men i en ny, tilpasset form. Serviceyrker som kan erstattes med teknologi vil forsvinne, som forsikring, bank, dagligvare, resepsjonister, til og med servitører. Handel med enkle produkter forsvinner og erstattes med at ting printes ut på 3D-printer i hjemmet. Fagforeninger kommer til å utgå.
2. – Det blir jobb til de fleste som vil jobbe, bare i nye former. Helse og velvære blir viktig, samt at det vil dukke opp spennende bedrifter tilpasset de eldre. Reise og opplevelser kan bli en mye større næring.
3. – Skolene må tilby rett kompetanse, for eksempel bør det bli obligatorisk med touch-metode for maskinskriving. Gode veier må på plass så fort som mulig. Skolene bør på et tidlig stadium finne ut hvilke talenter barn og unge har, og lede dem til rett utdannelse.
1. Hvilke endringer vil ha skjedd i arbeidslivet og i din bedrift om 20 år?
2.Blir det jobb til alle i fremtiden?
3.Hva må vi gjøre på Sørlandet for å møte endringene som kommer?
Elisabeth Blørstad,leder Nav Vest-Agder
1. – Jeg tviler på at det vil være 19.000 personer som jobber i NAV om 20 år.Da vil NAV være interkommunale kraftsentra. Kanskje vil så mange som halvparten av stillingene være erstattet gjennom digitaliserte/selvbetjente leveranser.
Vi vil få et langt mer spesialisert og fragmentert arbeidsliv med høyere krav til kompetanse. Det normale vil være å jobbe både virtuelt og mer digitalisert.
2.– Vi får mangel på arbeidskraft på fagarbeidere. Det blir færre jobber til ufaglærte, og det vil gradvis bli vanskeligere å komme inn på arbeidsmarkedet uten utdannelse. I et velfungerende arbeidsmarked skal det være litt arbeidsledighet.
3. – Arbeidsgivere på Sørlandet må bli flinkere til å finne oppgaver slik at det blir færre som står utenfor arbeidslivet. Vi må bli ennå flinkere til å legge til rette for utdannelse.
1. Hvilke endringer vil ha skjedd i arbeidslivet og i din bedrift om 20 år?
2.Blir det jobb til alle i fremtiden?
3.Hva må vi gjøre på Sørlandet for å møte endringene som kommer?
Tone Foss By,Foss Fabrikker, Birkeland
1. – I 2036 produserer vi fortsatt baderomsmøbler i Birkeland ved hjelp av stadige forbedringer og effektiviseringer på produksjonsmetoder og på miljøvennlig ressursbruk. Kundetilpasninger på produkter vil bli sentralt, altså at ting blir "custom-made".
2. – Alle arbeidsdyktige skal kunne ha en arbeidsplass. Kanskje må vi revurdere om det skal være mulig å stå i jobben til vi er 72 år, så de eldste slipper yngre krefter til tidligere. I et samfunnsmessig perspektiv er det den del av befolkningen som befinner seg i etableringsfasen som har størst behov for inntekter og arbeid. Kanskje vi til og med må være villig til å senke pensjonsalderen for at de som trenger det mest får arbeid.
3. – For å møte endringer, må en først og fremst være endringsvillig. Denne holdningen må gjennomsyre alle deler av samfunnet; politikere, akademia, det offentlige og private bedrifter. Samarbeid for å finne gode løsninger blir viktigere.